Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
105 treff
Bokmålsordboka
52
oppslagsord
profetere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
profet
Betydning og bruk
forkynne et budskap fra en guddommelig makt
forutsi
,
spå
(
2
II
, 1)
Eksempel
de profeterte at partiet ville tape
Artikkelside
poeng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
poenˊg
Opphav
av
fransk
point
;
fra
latin
Betydning og bruk
tallverdi brukt til måling og gradering
Eksempel
få 100
poenger
i pilkast
;
mangle to
poenger
på å komme inn på skolen
;
reallønnen steg to
poenger
;
taleren skåret mange
poenger
vesentlig eller slående moment
;
hovedsak, kjerne
Eksempel
poenget
er at politikken er forandret
;
en vits uten
poeng
Faste uttrykk
dele poeng
i idrett: spille uavgjort
tape på poeng
tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
vinne/seire på poeng
vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
Artikkelside
tape på poeng
Betydning og bruk
tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
;
Se:
poeng
,
tape
Artikkelside
prestisje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, opprinnelig ‘bedrag, blendverk’
Betydning og bruk
sterk stilling i folks omdømme
;
anseelse, innflytelse
Eksempel
tape prestisje
;
en jobb med lav prestisje
;
det er gått prestisje i saken
Artikkelside
ansikt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘det en ser på’
Betydning og bruk
framside av hode på menneske
Eksempel
et rynkete
ansikt
;
bli rød i
ansiktet
;
legge
ansiktet
i alvorlige folder
;
jeg ser det på
ansiktet
ditt
person
;
jamfør
fjes
(2)
Eksempel
norsk idrett trenger nye ansikter
Faste uttrykk
ansikt til ansikt
rett overfor
;
konfrontert med
sitte ansikt til ansikt med noen
;
stå
ansikt
til
ansikt
med store vansker
;
stille en
ansikt
til
ansikt
med noe
bli lang i ansiktet
vise tydelig at en blir skuffet
eller
svært overrasket
et slag i ansiktet
sterk, uventet krenkelse
miste/tape ansikt
oppleve (offentlig) skam
opp i ansiktet
direkte, uten omsvøp
lyve noen opp i ansiktet
;
le noen rett opp i ansiktet
redde ansikt
unngå tap av prestisje
skjære ansikt
gjøre grimaser
vise sitt sanne ansikt
vise hvem en egentlig er
Artikkelside
late
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
láta
,
beslektet
med
lat
;
samme opprinnelse som
la
(
3
III)
Betydning og bruk
gi skinn av
;
gi seg ut for å være
;
simulere
(1)
Eksempel
late
som en ikke hører
;
late
som ingenting
;
vi bare
later
som
;
de
lot
som de forstod hva hun mente
sette i en tilstand
;
ha opp
eller
igjen
Eksempel
lat meg i fred!
kan du late igjen døra etter deg?
gi fra seg
;
avhende
Eksempel
de har
latt
etter seg en formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Eksempel
late
livet
ytre seg
;
uttale seg
Eksempel
late
ille over noe
Faste uttrykk
late noen i stikken
rømme fra eller svikte noen i nød
late til
gi inntrykk av
;
se ut til
han
later
til å være flink
;
det
later
til å virke
;
det lot til at han var fornærmet
;
hun har latt til å like seg
late vannet
tisse, urinere
Artikkelside
nederlag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
, av
niederlegen
‘nedlegge’
Betydning og bruk
det å tape eller bli slått
Eksempel
hæren led
nederlag
i overført betydning
: det å mislykkes
Eksempel
det var et
nederlag
for henne at hun ikke ble forfremmet
Artikkelside
gård
1
I
,
gard
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
Betydning og bruk
eiendom på
landet
(
1
I)
med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med
innmark
og
utmark
Eksempel
drive gård
;
folkene på
gården
;
vokse opp på
gård
;
dyrke poteter på en liten gård
som etterledd i
bondegård
fjellgård
odelsgård
prestegård
inngjerdet jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i
hønsegård
kirkegård
vingård
åpen plass ved
eller
mellom hus
;
gårdsplass
Eksempel
gå ut i gården og lek
som etterledd i ord som
bakgård
luftegård
skolegård
Faste uttrykk
der i gården
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
der i gården er alt som før
gård og grunn
gård
(
1
I
, 1)
med bygninger og dyrkningsjord
gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
alt en eier
spille seg fra gård og grunn
;
tape både gård og grunn
til gårds
til
gården
(
1
I)
gjestene kom til gårds
;
velkommen til gårds!
Artikkelside
miste seg selv
Betydning og bruk
tape eller svekke egen personlighet eller identitet
;
Se:
miste
Artikkelside
miste
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mist
, av
misse
;
i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk
Betydning og bruk
ikke lenger ha
;
rote bort, tape
Eksempel
miste
nøklene
;
miste
håret
;
miste
synet
;
miste
foreldrene sine
;
miste
håpet
;
miste
oversikten
;
vi har ingen tid å
miste
;
de mister motet
;
de
mistet
alt de eide i brannen
;
tre personer har mistet livet
komme for sent til
Eksempel
miste
bussen
Faste uttrykk
miste ansikt
oppleve (offentlig) skam
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
miste seg selv
tape eller svekke egen personlighet eller identitet
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
miste
,
misse
1
I
mista, missa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
missa
,
i tydinga ‘kome for seint’ frå
engelsk
;
samanheng
med
miss
(
2
II)
og
mis-
Tyding og bruk
ikkje lenger ha
;
rote bort, tape
Døme
miste
paraplyen
;
miste
håret
;
miste livet
;
miste
pusten
;
miste
interessa
;
miste
foreldra sine
;
vi har inga tid å
miste
;
mange mistar jobben no
;
ho mista alt ho åtte i brannen
;
dei har mista kontrollen
kome for seint til
Døme
miste
bussen
Faste uttrykk
miste andlet
oppleve (offentleg) skam
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
miste seg sjølv
tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet
Artikkelside
nederlagsdømd
,
nederlagsdømt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som alle trur vil tape
Artikkelside
nederlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
niederlegen
‘leggje ned’
Tyding og bruk
det å tape eller bli slått
Døme
hæren leid nederlag
i overført tyding: det å mislykkast
Døme
det var eit nederlag for henne at ho ikkje vart forfremma
;
skuletida var fylt av vonbrot og nederlag
Artikkelside
miste seg sjølv
Tyding og bruk
tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet
;
Sjå:
miste
Artikkelside
legne
legna
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
liggje
Tyding og bruk
særleg
om mat: tape seg ved å liggje for lenge
;
få usmak, bli skjemd
Døme
fisken er legna
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
trekkje det kortaste strået
Tyding og bruk
tape
(
2
II
, 2)
;
Sjå:
kort
Artikkelside
fallere
fallera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
italiensk
,
frå
latin
‘svike, svikte, narre’
;
jamfør
norrønt
fallera
Tyding og bruk
gå
fallitt
(
1
I
, 1)
slå feil
;
mislykkast
tape seg
;
falle av
Døme
han har begynt å fallere
gje etter, fire, dempe seg
Artikkelside
falme
falma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǫlna
‘bleikne, visne’
Tyding og bruk
miste fargen
eller
glansen
;
tape seg
;
visne
Døme
tøyet har falma
;
sollyset har falma sofaen
;
glansen har falma etter kvart
brukt som adjektiv
ein falma genser
;
ei falma filmstjerne
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100