Nynorskordboka
legne
legna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å legnaå legne | legnar | legna | har legna | legn!legna!legne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| legna + substantiv | legna + substantiv | den/det legna + substantiv | legna + substantiv | legnande |
Opphav
samanheng med liggjeTyding og bruk
særleg om mat: tape seg ved å liggje for lenge;
få usmak, bli skjemd
Døme
- fisken er legna