Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
82 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
kattens lek med musa
Betydning og bruk
oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
;
Se:
katt
,
mus
Eksempel
håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
Artikkelside
mus
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mús
, av
mýss
Betydning og bruk
gråbrun smågnager i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte
;
jamfør
husmus
,
markmus
Eksempel
katten fanger
mus
folkelig betegnelse for ytre kjønnsorgan hos kvinner
styreenhet for markøren på en dataskjerm
Eksempel
klikke med musa
;
en trådløs mus
Faste uttrykk
fjellet fødte en mus
(etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen
gå ned med mann og mus
(om skip) synke med alt om bord
kattens lek med musa
oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
leke katt og mus
ikke la seg fange
tyvene lekte katt og mus med politiet
når katten er borte, danser musene på bordet
når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
stille som en mus
svært stille
han snek seg inn stille som en mus
;
barna satt stille som mus
Artikkelside
gård
1
I
,
gard
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
Betydning og bruk
eiendom på
landet
(
1
I)
med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med
innmark
og
utmark
Eksempel
drive gård
;
folkene på
gården
;
vokse opp på
gård
;
dyrke poteter på en liten gård
som etterledd i
bondegård
fjellgård
odelsgård
prestegård
inngjerdet jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i
hønsegård
kirkegård
vingård
åpen plass ved
eller
mellom hus
;
gårdsplass
Eksempel
gå ut i gården og lek
som etterledd i ord som
bakgård
luftegård
skolegård
Faste uttrykk
der i gården
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
der i gården er alt som før
gård og grunn
gård
(
1
I
, 1)
med bygninger og dyrkningsjord
gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
alt en eier
spille seg fra gård og grunn
;
tape både gård og grunn
til gårds
til
gården
(
1
I)
gjestene kom til gårds
;
velkommen til gårds!
Artikkelside
klink
3
III
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klinke
(
3
III)
Betydning og bruk
det å gi klinkende lyd
Eksempel
skåle med et lite klink
lek der en kaster klinkekuler
Eksempel
spille
klink
Artikkelside
lærd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lærðr
Betydning og bruk
som har store teoretiske kunnskaper
;
kunnskapsrik
Eksempel
munkene var lærde menn
;
boka kan leses av både lek og
lærd
som etterledd i ord som
boklærd
sprenglærd
brukt som
substantiv
det var enighet blant de lærde
som vitner om eller er preget av boklig lærdom
Eksempel
en
lærd
avhandling
;
lærd
stil
Faste uttrykk
de lærde strides
de sakkyndige er uenige
Artikkelside
som en lek
Betydning og bruk
svært lett
;
uten problem
;
Se:
lek
Eksempel
arbeidet gikk som en
lek
Artikkelside
den som er med på leken, får smake/tåle steken
Betydning og bruk
den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
;
Se:
lek
Artikkelside
lektor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
lekˊtor,
i
flertall
lekˊtorer eller lektoˊrer
Opphav
fra
latin
, av
legere
‘lese’
Betydning og bruk
lærer som har mastergrad eller tilsvarende, og som har pedagogisk utdanning
som etterledd i ord som
høyskolelektor
sendelektor
universitetslektor
Artikkelside
lekpredikant
,
legpredikant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lek
(
3
III)
Betydning og bruk
predikant uten teologisk utdanning
Artikkelside
på lek
Betydning og bruk
på skjemt
;
på liksom
;
Se:
lek
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
lekmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lek
(
4
IV)
Tyding og bruk
vanleg medlem i eit kyrkjesamfunn
;
til skilnad frå
prest
Døme
preika vart halden av ein lekmann
ufaglært person
Artikkelside
lekfolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lek
(
4
IV)
Tyding og bruk
folk som er utan utdanning i eit fag
;
jamfør
lekmann
Døme
fag- og lekfolk rir språklege kjepphestar i debattspaltene
Artikkelside
leke
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leki
;
samanheng
med
leke
(
3
III)
Tyding og bruk
opning eller hol der
til dømes
vatn slepp gjennom
;
lek
(
2
II)
Artikkelside
gisen
,
gissen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gise
Tyding og bruk
utett
, sprokken,
lek
(
3
III)
;
gisen
Døme
gisen
båt, stamp, vegg
Artikkelside
utett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje
tett
(1)
;
lek
(
3
III)
Døme
kjeraldet er utett
Artikkelside
ulærd
1
I
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje lærd
;
lek
(
4
IV
, 2)
Døme
lærde og ulærde (folk)
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þéttr
;
tyding
5 etter
engelsk
tight
Tyding og bruk
som ikkje har hol, opning, gjennomgang
;
heil
(
1
I)
;
motsett
lek
(
3
III)
Døme
lydtett
;
lystett
;
vasstett
;
korken er tett
;
tønna, vasken er tett
;
vere tett i nasen
som er utan (
eller
med berre små) hol, sprekkar
eller
mellomrom
;
som er dekt
eller
fylt av einskilddelar
eller
-individ i stort tal med små mellomrom
;
ugjennomsiktig,
ugjennomtrengeleg
,
tjukk
Døme
tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår
;
garn med tette masker
;
det er tett med folk, hus, bilar, bladlus
;
tett snø(fall), regn
;
tett som hagl
;
det snør tett
;
tett skodde
;
lufta er tett av røyk
–
fylt, tung
;
tett mørker
i
uttrykk
:
samantrengd
, ihoppressa, konsentrert
;
kompakt
Døme
tett busetnad
;
tett trengsel
særleg
som
adverb
stå, gå, sitje tett
;
bu tett
nært, utan mellomrom, stramt
klemme noko(n) tett inntil seg
;
danse tett saman
;
kleda slutta tett om kroppen
nær, like, kloss (inntil, ved noko)
bu tett ved skulen
som har ein fast konsistens
;
fast bygd, solid
;
fyldig
Døme
ein tett kar, plugg
trong
(
2
II)
,
dum
Døme
tett i skallen, nøtta
;
vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
tette togavgangar
;
i tett rekkjefølgje
som
adverb
: med stutte mellomrom, ofte, støtt
bilane køyrer tett
;
drikke tett
Faste uttrykk
halde tett
òg overf: ikkje seie noko
tett i tett
med stutt
eller
lite mellomrom
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
Artikkelside
springe
springa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
springa
Tyding og bruk
fare snøgt fram på føtene
;
løpe
,
renne
(
4
IV
, 1)
Døme
springe 100 m
;
springe etter noko(n)
;
springe frå nokon
;
springe i, om kapp
;
vinden sprang om til vest
–
slo om
bykse
,
hoppe
(
2
II)
,
sprette
(
2
II)
Døme
prisane sprang i vêret
;
springe opp
;
springe over noko
i
presens partisipp
:
eit springande foredrag
;
det springande punktet
–
sjå
punkt
(5)
særleg
om hest: bykse opp og
pare
(3)
;
ride
(5)
;
om geit, ku, sau: syne brunst
falde seg ut
;
opne seg
Døme
rosa har sprunge
;
springe ut i fullt flor
breste
(
2
II)
,
sprekke
(
2
II
, 1)
;
eksplodere
Døme
blodåra sprang
;
båten sprang lek
;
fjellknausen sprang i lufta
Faste uttrykk
la bomba springe
gjere kjent noko uventa
ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
springe fram
òg: stikke fram, ut
springe ut av
ha grunnlaget sitt i
Artikkelside
sil
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
sige
Tyding og bruk
reiskap til å sile med, i regelen på skap som ei avkorta trekt med ein småmaska
eller
perforert botn
Døme
tesil
;
renne mjølka gjennom ein sil
;
båten, taket lek som ein sil
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100