Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
116 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
på én nær
Betydning og bruk
med ett unntak
;
Se:
nær
Eksempel
alle sangene, på én nær, var på engelsk
;
på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
Artikkelside
mugge
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
mugge
;
svensk
mugg
og
engelsk
mug
Betydning og bruk
vid kanne med nebb og hank
Eksempel
en
mugge
saft
som etterledd i ord som
fløtemugge
melkemugge
brukt i
flertall
om kvinnebryster
Eksempel
ha store mugger
Faste uttrykk
for fulle mugger
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
Artikkelside
for fulle mugger
Betydning og bruk
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
;
Se:
full
,
mugge
Eksempel
sette i gang for fulle mugger
Artikkelside
lesesal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stort rom der folk kan lese,
for eksempel
på et bibliotek eller et universitet
Eksempel
før eksamen er lesesalene fulle av studenter
Artikkelside
lunge
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lunga
Betydning og bruk
hver halvdel av åndedrettsorgan i brystet på virveldyr som puster i luft
;
organ for ånding i luft
Eksempel
fylle
lungene
med luft
;
rope av sine
lungers
fulle kraft
;
punktere den ene
lungen
;
hos lungefiskene tjener svømmeblæra som
lunger
park
(1)
,
grøntområde
Eksempel
ta vare på de grønne
lungene
i byen
Artikkelside
hånd
,
hand
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫnd
Betydning og bruk
kroppsdel ytterst på arm, med fingre som blant annet kan gripe og holde
Eksempel
ha små hender
;
vaske hendene
;
gripe noe med hånden
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri sine hender
brukt i uttrykk for hilsen, overenskomst
eller lignende
Eksempel
takke i hånden
;
ta noen i hånden
brukt i
uttrykk
for arbeid, virksomhet, medvirkning
eller lignende
Eksempel
ikke løfte en
hånd
for å hjelpe
;
ikke ta sin
hånd
i noen ting
;
vi kan vente flere bøker fra hans
hånd
;
skaffe arbeid til alle ledige hender
brukt i
uttrykk
for eiendom, forvaring, makt, vern
eller lignende
Eksempel
ha mange penger mellom hendene
;
samle makten på få hender
;
være i trygge hender
;
det står i Guds
hånd
side, kant, plassering i forhold til en person
Eksempel
det tredje huset på venstre
hånd
;
sitte ved Guds høyre
hånd
samling av kort som en spiller får utdelt i kortspill
Eksempel
sitte med en god
hånd
håndskrift
(
1
I)
Eksempel
ha en leselig
hånd
Faste uttrykk
bære noen på hendene
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
dø for egen hånd
begå selvmord
falle i hendene på noen
komme i noens besittelse
;
komme i noens makt
være redd for at våpnene kan falle i hendene på terrorister
for hånden
tilgjengelig
bruke de ingrediensene en har for hånden
for hånd
med hånden eller hendene
;
manuelt
vaske opp for hånd
;
skrive for hånd
fra første hånd
direkte fra opphavsperson eller kilde
;
jamfør
førstehånds
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
få noe fra hånden
fullføre noe
;
bli ferdig med noe
få arbeidet fra hånden
gi noen en hånd
hjelpe noen
gni seg i hendene
være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
gode kort på hånden
gode argumenter, kvalifikasjoner
eller lignende
som gjør at en stiller sterkt
gripe med begge hender
ta imot med iver
hun grep sjansen med begge hender
gå hånd i hånd
gå og leie hverandre
gå for seg samtidig
;
utvikle seg parallelt
ulikhet og ufrihet går hånd i hånd
gå noen til hånde
assistere noen
ha en heldig hånd med
utføre noe på en god måte
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
ha noe på hånden
ha forkjøpsrett til noe (i en viss tid)
ha rene hender
være uskyldig
holde sin hånd over
beskytte
i første hånd
i begynnelsen
;
i første omgang
i hende
i noens besittelse
få rapporten i hende
;
svaret må være oss i hende innen fredag
ikke se hånden foran seg
ikke se noe som helst
legge hånd på
øve fysisk vold mot
legge siste hånd på noe
avslutte noe
legge siste hånd på verket
lett på hånden
som gjør noe forsiktig og nøyaktig
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
med hånden på hjertet
for å være helt ærlig
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hånd
rikelig, raust
dele ut ros med rund hånd
med to tomme hender
uten noen ting
;
på bar bakke
hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
med våpen i hånd
med våpenmakt
kjempe mot hverandre med våpen i hånd
på andre hender
hos andre eiere
aksjene havnet på andre hender
på egen hånd
uten hjelp fra andre
;
for seg selv
;
selvstendig
greie seg på egen hånd
sitte med hendene i fanget
ikke gjøre noe
;
ikke gripe inn
sitte med hendene i fanget og overlate ansvaret til andre
slå hånden av noen
svikte noen ved å avslå hjelp, bryte et vennskap
eller lignende
ta hånd om
ta seg av
ta hånd om barna
;
ta hånd om situasjonen
være noens høyre hånd
være en uunnværlig medarbeider for noen
kongens høyre hånd
Artikkelside
korrespondere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
fra
middelalderlatin
correspondere
,
av
latin
con-
og
respondere
‘svare’
;
jamfør
ko-
Betydning og bruk
brevveksle
Eksempel
de
korresponderte
med slektninger i utlandet
om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
Eksempel
bussen
korresponderer
med ferja
stemme overens
;
samsvare
Eksempel
dette
korresponderer
dårlig med dine tidligere løfter
Faste uttrykk
korresponderende medlem
medlem uten fulle rettigheter
Artikkelside
korresponderende medlem
Betydning og bruk
medlem uten fulle rettigheter
;
Se:
korrespondere
Artikkelside
møye
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
tysk
Mühe
Betydning og bruk
noe som en må slite med
;
anstrengelse
,
besvær
Eksempel
med mye strev og
møye
;
det er ikke
møyen
verdt
;
det er spilt
møye
;
ha sin fulle
møye
med noe
Artikkelside
middagshøyde
substantiv
hankjønn
middagshøgde
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
høyde sola har når den står øverst på himmelen midt på dagen
Eksempel
ta middagshøyden
i overført betydning
: høydepunkt
;
sin fulle kraft
Eksempel
passere middagshøyden i livet
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
korrespondere
korrespondera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
frå
mellomalderlatin
correspondere
,
av
latin
con-
og
respondere
‘svare’
;
jamfør
ko-
Tyding og bruk
brevveksle
Døme
dei korresponderte med folk frå heile landet
om samferdselsmiddel: gå slik at rutetidene høver saman
Døme
bussen korresponderer med ferja
svare til kvarandre
;
samsvare
Døme
dette korresponderer dårleg med det du sa i går
Faste uttrykk
korresponderande medlem
medlem utan fulle rettar
Artikkelside
korresponderande medlem
Tyding og bruk
medlem utan fulle rettar
;
Sjå:
korrespondere
Artikkelside
manndom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere vaksen mann
;
tid, alder da ein er vaksen mann
Døme
nå manndom
;
vere i sin manndoms fulle kraft
edelt sinnelag
;
mannsmot
,
kraft
(
1
I
, 4)
Døme
setje manndomen på prøve
mannleg kjønnsorgan
Artikkelside
sånn at
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål eller intensjon
;
med føremålet at
;
slik at
(1)
Døme
dei sette syklane i skuret, sånn at dei ikkje stod midt i vegen
innleier ei setning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande
;
med det resultatet at
;
slik at
(2)
Døme
det hadde regna mykje, sånn at vassmagasina var fulle
Artikkelside
krafttak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tak
(
2
II)
Tyding og bruk
grep, tak der ein bruker si fulle kraft
i
overført tyding
: omfattande (og snøgtverkande) tiltak
;
ekstra innsats
Døme
eit krafttak på helsesektoren
Artikkelside
klar i toppen
Tyding og bruk
Sjå:
klar
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
Døme
jubilanten er klar i toppen
Artikkelside
klar
1
I
,
klår
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Tyding og bruk
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Døme
ein
klar
dag
;
klare
stjerner
;
klart
solskin
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Døme
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Døme
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Døme
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Døme
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Døme
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Døme
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Døme
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Faste uttrykk
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Artikkelside
bruk-og-kast
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
det å stadig kjøpe nytt i staden for å reparere og nytte til fulle det ein allereie har
;
jamfør
bruk-og-kast-mentalitet
og
bruk-og-kast-samfunn
Døme
skiftande mote og låg kvalitet er bruk-og-kast sett i system
;
eit samfunn prega av bruk-og-kast
i
overført tyding
: noko eller nokon som ein ikkje kjenner varige forpliktingar for
Døme
partnarar til bruk-og-kast
;
bruk-og-kast av arbeidskraft
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra retrett
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
horrorfilm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
film med frykt som tema og effekt
;
skrekkfilm
;
grøssar
Døme
horrorfilmar fulle av gørr og skriking
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100