Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
traust
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
traustr
;
beslektet
med
trøst
Betydning og bruk
pålitelig
,
stø
(
3
III
, 1)
,
solid
Eksempel
en
traust
kar
Artikkelside
sidræva
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ræv
Betydning og bruk
som er sid i baken
;
sidrumpet
Eksempel
sidræva bukser
i overført betydning: treg, lite elegant
;
sidrumpet
(2)
Eksempel
sidræva og trege nordmenn
;
en traust og sidræva bygdebok
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
-stǿðr
i
sammensetning
som
hugstǿðr
‘som en støtt tenker på’
Betydning og bruk
som ikke vakler, fast, sikker
Eksempel
gå, stå
støtt
;
ikke være helt
stø
på beina
;
stø
som fjell
stødig
,
traust
Eksempel
en
stø
og pålitelig arbeidskar
sikker
Eksempel
ikke være helt
stø
i engelsk
;
være
stø
på noe
–
sikker, viss på
jevn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Eksempel
en
stø
bris fra sør
;
holde
stø
kurs
;
en
stø
tendens
som adverb
:
alltid
,
bestandig
Eksempel
støtt
var det noe tull
;
støtt
og stadig
Artikkelside
trøst
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
traust
‘tillit’,
betydning
fra
tysk
Trost
,
beslektet
med
II, III
og
IV tro
Betydning og bruk
(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg
Eksempel
gi, få
trøst
;
et
trøstens
ord
;
en mager
trøst
;
det var da enda en
trøst
;
søke
trøst
i flaska
–
trøste seg med alkohol
Artikkelside
tilforlatelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
forlatelig
Betydning og bruk
pålitelig
,
traust
,
tillitvekkende
Eksempel
gi, gjøre et
tilforlatelig
inntrykk
;
virke
tilforlatelig
Artikkelside
folkeslag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gruppe folk med felles opphav og kultur
Eksempel
germanske
folkeslag
;
verdens forskjellige folkeslag
slag
(
2
II)
, type mennesker
Eksempel
et traust
folkeslag
;
stamkundene var et pussig folkeslag
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
traust
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
traustr
;
samanheng
med
tru
(
1
I)
Tyding og bruk
som står fast
;
stø
(
3
III)
Døme
eit traust rekkverk
heller hard
;
fast
,
tett
kraftfull
,
sterk
;
påliteleg
Døme
ein traust kar
Faste uttrykk
traust fisk
fisk med heller tett og fast kjøt
Artikkelside
grunnfast
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan flyttast
;
på fast grunn
;
traust
(1)
Døme
grunnfaste hus
som ikkje lèt seg påverke eller forandre
;
urikkeleg
,
grunnfesta
Døme
vere grunnfast i trua
Artikkelside
ramleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ram
(
4
IV)
Tyding og bruk
sterk, traust
Artikkelside
holleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
holliga
adverb
;
av
holl
Tyding og bruk
omhugsam
sterk
,
dryg
,
traust
Døme
ein
holleg
kar
som
adverb
:
rikeleg
;
nokså
;
fulla
holleg
lite, mykje
;
det er
holleg
så at det vil vere kaldt
Artikkelside
holl
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hollr
Tyding og bruk
velvillig
;
påliteleg
,
trufast
,
traust
dryg
,
stor
Døme
ei holl tynne
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
-stǿðr
i
samansetningar
som
hugstǿðr
‘som ein støtt tenkjer på’
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
som står fast og godt
;
fast
,
sikker
Døme
gå, stå støtt
;
ikkje vere heilt stø på føtene
;
stø som fjell
stødig
,
traust
Døme
ein stø og påliteleg arbeidskar
som ikkje skjelv, vinglar
Døme
vere stø på handa, foten
sikker
Døme
vere stø i engelsk
;
vere stø på noko
–
sikker, viss
jamn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Døme
ein stø bris frå sør
;
halde stø kurs
;
ein stø tendens
som
adverb
:
alltid
, jamt,
stadig
Døme
støtt var det noko som skulle gjerast
;
støtt og stadig
Artikkelside
trøyste
1
I
trøysta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
treysta
,
av
traust
;
same opphav som
trøyste
(
2
II)
Tyding og bruk
ha mot til, våge
Døme
ikkje trøyste å gå lenger
;
ikkje trøyste seg til å fare
Artikkelside
trøyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
traust
‘tillit’
,
samanheng
med
tru
(
1
I)
og
tru
(
3
III)
;
tyding
no frå
tysk
Trost
Tyding og bruk
(psykisk) støtte, lindring, lette, oppmuntring (i motgang, vonbrot, sorg)
Døme
gje nokon
trøyst
i sorga
;
søkje, finne, få
trøyst
i Bibelen
;
seie eit ord til
trøyst
;
ei mager, dårleg
trøyst
;
det var da enda ei
trøyst
;
du er einaste
trøysta
vår
–
den vi kan lite på
Artikkelside
traustne
traustna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bli traust(are)
Artikkelside
traustleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-leik
Tyding og bruk
det å vere traust
;
fastleik
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100