Nynorskordboka
grunnfesta, grunnfest
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| grunnfest | grunnfest | grunnfeste | grunnfeste |
| grunnfesta | grunnfesta | grunnfesta | grunnfesta |
Tyding og bruk
som ikkje lèt seg påverke eller forandre;
med sterkt grunnlag;
urikkeleg, fast etablert
Døme
- ho har ein grunnfesta posisjon i kulturlivet;
- ideen er grunnfesta i folket