Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
44 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
pust
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
puste
Betydning og bruk
det å
puste
(1)
;
ånde
(
1
I
, 1)
,
åndedrett
Eksempel
holde pusten
;
trekke pusten
;
miste pusten
;
ha tung pust
;
pusten hans går fortere
;
få igjen pusten
hvilepause
Faste uttrykk
ta seg en pust i bakken
ta seg en pause
Artikkelside
pust
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
åndedrag
gufs
(1)
,
drag
(4)
Eksempel
et
pust
fra nord
livstegn
Eksempel
et
pust
fra den store verden
Artikkelside
respirasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
respirere
Betydning og bruk
åndedrett, pust
Artikkelside
ånd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǫnd
‘ånde, pust, sjel, liv’,
betydning
påvirket av
latin
spiritus
,
fransk
esprit
,
tysk
Geist
;
jamfør
ånde
(
1
I)
Betydning og bruk
høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
Eksempel
ånden
er villig, men kjødet er skrøpelig
–
Matt 26,41,
gammel
oversettelse
;
helsebot både for
ånd
og legeme
;
de fattige i
ånden
–
Matt 5,3,
gammel
oversettelse ; se
fattig
sjel
(2)
far, i dine hender overgir jeg min
ånd
–
Luk 23,46
menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
Eksempel
han tilhørte de store
ånder
i forrige århundre
;
være den ledende
ånd
i organisasjonen
menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
Eksempel
de avdødes
ånder
gikk igjen
overnaturlig, ulegemlig vesen
;
demon
Eksempel
mane
ånder
;
onde
ånder
;
forsvinne som en
ånd
i en fillehaug
–
fort og lydløst
;
være ens gode
ånd
–
ha heldig innflytelse på en
inspirasjon
Eksempel
få
ånden
over seg
idéinnhold,
grunntanke
Eksempel
kristendommens
ånd
;
lovens, kunstverkets
ånd
sinnelag
,
stemning
,
innstilling
;
(livs)oppfatning
Eksempel
det rådde en god
ånd
i hjemmet, i klassen
;
kamp
ånd
, lag
ånd
;
dette er helt i Bjørnsons
ånd
Faste uttrykk
Den hellige ånd
Guds eksistens som en del av treenigheten
i ånden
(se noe) for sitt indre blikk, i tankene
oppgi ånden
dø
tjenende ånder
personer som hjelper en
Artikkelside
halitose
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
halitus
‘ånde’ og
-ose
(
2
II)
Betydning og bruk
dårlig ånde
;
illeluktende pust
Artikkelside
munnsvær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
vær
(
3
III)
, opprinnelig ‘pust som følger med talen’
Betydning og bruk
tomt snakk
Artikkelside
kov
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
k
(
v
)
óf
‘røyk, damp’
;
beslektet
med
kav
(
3
III)
Betydning og bruk
byge
;
tett snødrev
issvull i bekk
tung pust
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
curtus
‘avkuttet’
Betydning og bruk
som er liten ui utstrekning, ikke lang
;
stutt
Eksempel
et
kort
veistykke
;
ta
korteste
veien
;
buksa er for
kort
;
på
kort
sikt
;
om
kort
tid
;
overta på
kort
varsel
med små mellomrom, i raskt tempo
Eksempel
ha
kort
pust
;
kort
trav
om framstilling, stil: i, med få ord
Eksempel
en
kort
melding
;
kort
sagt
ikke seig
eller
smidig
Eksempel
deigen ble så
kort
om svar:
uvennlig
,
avvisende
Eksempel
han svarte svært kort
Faste uttrykk
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gjøre kort prosess
avgjøre uten nøling
;
handle raskt
komme til kort
ikke strekke til
;
mislykkes
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
trekke det korteste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
dyspné
,
dyspne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
dys-
og
pnoe
‘pust’
;
jamfør
dys-
Betydning og bruk
vanskeligheter med å puste
;
åndenød
Artikkelside
hive
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
heave
,
betydning
4
lydord
;
samme opprinnelse som
heve
Betydning og bruk
løfte, heve, hale (med tau, vaier
eller lignende
)
Eksempel
hive
anker
;
hive
opp en båt
om båt:
slingre
(2)
,
rulle
(
3
III
, 3)
Eksempel
skuta heiv voldsomt i den grove sjøen
kaste
(
2
II
, 2)
,
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
hive
noe ut gjennom vinduet
;
hive
seg ut i noe
kaste i søpla
;
kassere
(
2
II
, 1)
Eksempel
hive
mat
puste inn med sterke, hørlige åndedrag
;
stønne, gispe
brukt som adjektiv
hivende pust
Faste uttrykk
hive etter pusten/været
dra pusten kort og tungt, supe etter luft
hive på seg
kle på seg i en fart
hun hev på seg klærne
;
han hiver på seg frakken
hive seg på
ta del i en trend
mange produsenter hiver seg på bølgen med elbiler
benytte transportmiddel
hive seg på sykkelen
;
det var bare å hive seg på flyet
hive seg rundt
gå i gang
;
få opp farten
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
pust
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gufs, luft-
eller
vinddrag
livsteikn
Døme
eit pust frå den store verda
Artikkelside
pust
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
puste
Tyding og bruk
det å
puste
(1)
;
ande
(
1
I
, 2)
,
andedrag
(1)
Døme
trekkje pusten
;
ha tung pust
;
halde pusten
;
hive etter pusten
stutt kvile
;
pause
Faste uttrykk
ta seg ein pust i bakken
ta seg ein pause
Artikkelside
respirasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
respirere
Tyding og bruk
anding, pust
Artikkelside
vêr
2
II
,
ver
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
godt, ustadig, stygt vêr
;
det er kaldt, varmt i vêret
òg i sms som
godvêr
styggevêr
sommarvêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
jenta har skote i vêret
–
har vakse snøgt
;
i hytt og vêr
–
sjå
hytt
(
1
I)
sterk vind (og nedbør)
Døme
vêret stod på frå havet
;
gå, sigle mot vêret
det følgjer eit friskt vêr med henne
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I)
,
teft
Døme
hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
be om godt vêr
freiste å oppna godvilje, nåde
få vêret av
òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Artikkelside
ånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg etter
dansk
,
norrønt
ǫnd
‘ande, pust, sjel, liv’
,
seinare òg
innverknad
frå
tysk
Geist
,
fransk
esprit
;
samanheng
med
ande
(
1
I)
tyding
‘sjel’ etter
innverknad
frå kristendomen og
latin
spiritus
Tyding og bruk
ulekamleg, indre del av ein person
;
sjel
(2)
Døme
far, i dine hender gjev eg mi ånd
–
Luk 23,46
høgare medvits- og tankeliv
eller
andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske
eller
materielle
;
sjel
(1)
;
sinn
(
1
I)
det er ånd som skal styre land og folk
;
oppøving for ånd og kropp
;
leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det
;
personlegdom
Døme
dei store åndene i gamletida
;
vere den leiande ånda i noko
menneskesjel som noko uavhengig av kroppen
;
attergangar
,
spøkjelse
Døme
han for att og fram som ei fredlaus ånd
òg:
genius
,
fylgje
(
1
I)
verjeånd
overnaturleg, ulekamleg vesen
;
demon
Døme
vonde ånder
;
mane ånder
;
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
–
fort og lydlaust
inspirasjon
Døme
få ånda over seg
idéinnhald,
grunnprinsipp
;
grunntanke
Døme
ånda i kristendomen
;
ånda i historieverket til Sars
;
vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
stemning
(
2
II)
;
huglynne
,
sinnelag
,
innstilling
, (livs)oppfatning
Døme
det er så god ånd i den heimen
;
det rådde ei god ånd mellom dei
;
vise god nasjonal ånd
;
dette er ikkje i Bjørnsons ånd
;
ånda frå 1814
i
uttrykk
:
Døme
gje opp, sleppe ånda
–
døy;
jamfør
ande
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
tenande ånder
tenestevillige hjelparar
eller
tenarar
Artikkelside
halitose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
halitus
‘ande’ og
-ose
(
2
II)
Tyding og bruk
dårleg ande
;
illeluktande pust
Artikkelside
munnsvêr
,
munnsver
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
vêr
(
2
II)
, opphavleg ‘pust som følgjer med tala’
Tyding og bruk
tomt snakk
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
kov
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
k
(
v
)
óf
‘røyk, damp’
Tyding og bruk
bye
;
tett snødrev
issvull i bekk
tung pust (med slim og hoste)
;
astma
Artikkelside
hive
hiva
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
heave
,
tyding
4
lydord
;
same opphav som
hevje
og
heve
Tyding og bruk
lyfte, heve, hale (med vinsj, kran, tau
og liknande
)
Døme
hive anker
;
hive opp ein båt
om båt:
slingre
(2)
,
rulle
(
2
II
, 3)
kaste
(
3
III
, 2)
,
slengje
Døme
hive noko ut gjennom glaset
;
hive seg ut i noko
kaste i søpla
;
kassere
(
2
II
, 1)
Døme
hive mat
puste
(1)
med sterke, høyrande andedrag
brukt som adjektiv
hivande pust
;
hivande bryst
Faste uttrykk
hive etter pusten/vêret
dra pusten kort og tungt, supe etter luft
hive på seg
kle raskt og uvyrde på seg
han heiv på seg frakken
hive seg på
stige på transportmiddel
hive seg på sykkelen
ta del i trend
hive seg på bølgja med elbilar
hive seg rundt
gå i gang, få opp farten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100