Bokmålsordboka
stutt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stutt | stutt | stutte | stutte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stuttere | stuttest | stutteste |
Opphav
norrønt stuttrBetydning og bruk
som ikke er lang;
Eksempel
- en stutt og kraftig kar;
- et stutt ord
- brukt som adverb:
- svare stutt