Bokmålsordboka
kort 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
kort | kort | korte | korte |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
kortere | kortest | korteste |
Opphav
norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’Betydning og bruk
- som er liten ui utstrekning, ikke lang;
Eksempel
- et kort veistykke;
- ta korteste veien;
- buksa er for kort;
- på kort sikt;
- om kort tid;
- overta på kort varsel
- med små mellomrom, i raskt tempo
Eksempel
- ha kort pust;
- kort trav
- om framstilling, stil: i, med få ord
Eksempel
- en kort melding;
- kort sagt
- ikke seig eller smidig
Eksempel
- deigen ble så kort
Faste uttrykk
- gjøre et hode korterehenrette ved å hogge hodet av
- gjøre kort prosessavgjøre uten nøling;
handle raskt - komme til kortikke strekke til;
mislykkes - kort og godtkort sagt;
rett og slett- dette var kort og godt ikke bra nok
- trekke det korteste strået