Bokmålsordboka
respirere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å respirere | respirerer | respirerte | har respirert | respirer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| respirert + substantiv | respirert + substantiv | den/det respirerte + substantiv | respirerte + substantiv | respirerende |
Opphav
fra latin, av re- og spirare ‘puste’Betydning og bruk
trekke pusten;
puste, ånde