Nynorskordboka
stemning 2
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei stemning | stemninga | stemningar | stemningane |
Opphav
av stemme (2Tyding og bruk
- sinnstilstand som pregar ein person eller ei gruppe
Døme
- vere i god stemning;
- stemninga i salen var høg
- haldning, innstilling
Døme
- greie å snu stemninga;
- det var stemning for å utsetje saka
Døme
- månen skapte ei trolsk stemning
Faste uttrykk
- kome i stemningbli i godt humør