Nynorskordboka
stemme 2
stemma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stemmaå stemme | stemmer | stemde | har stemt | stem! |
| stemte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stemd + substantiv | stemt + substantiv | den/det stemde + substantiv | stemde + substantiv | stemmande |
| stemt + substantiv | den/det stemte + substantiv | stemte + substantiv | ||
Opphav
av stemme (1Tyding og bruk
- i uttrykk
Døme
- stemme gitaren
- få i eit visst huglynne;
Døme
- situasjonen stemmer til alvor
- i perfektum partisipp:
- vere venleg stemd mot – like; sjå med velvilje på
- uttale ein språklyd med svingande røystband;gjere klangfør;i perfektum partisipp:
Døme
- b, d og g er stemde lydar og p, t og k er dei tilsvarande ustemde
Døme
- det du seier, stemmer ikkje;
- reknestykket stemmer;
- måla stemmer ikkje
Faste uttrykk
- stemme isetje i med, byrje (å syngje el. spele)
- stemme tonen nedòg: dempe seg
- vere stemd forha hug til, helst vilje, føretrekkje