Bokmålsordboka
ånde 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ånde | ånden | ånder | åndene |
Opphav
norrønt andi m; jamfør åndBetydning og bruk
- det å puste, pust
- luft som pustes ut
Eksempel
- ha god, dårlig ånde
Faste uttrykk
- holde i åndeholde (noen) i en spent og aktpågivende tilstand