Bokmålsordboka
puste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å puste | puster | pusta | har pusta | pust! |
| pustet | har pustet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pusta + substantiv | pusta + substantiv | den/det pusta + substantiv | pusta + substantiv | pustende |
| pustet + substantiv | pustet + substantiv | den/det pustede + substantiv | pustede + substantiv | |
| den/det pustete + substantiv | pustete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- la oss puste på;
- puste ut
Faste uttrykk
- puste til ildenfå til å blusse opp; gjøre vondt verre