Nynorskordboka
attergangar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein attergangar | attergangaren | attergangarar | attergangarane |
Tyding og bruk
- person som går att, viser seg etter døden;
- person med forelda synsmåtar, gammalvoren veremåte eller liknande
- noko som jamleg tek seg opp att