Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

genus verbi

Betydning og bruk

(latin) hver av verbalkategoriene aktiv, passiv og medium;
Se: genus

hankjønn, hannkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

av han i betydning 2 etter latin genus masculinum

Betydning og bruk

  1. biologisk kjønn med befruktende forplantningsorgan;
    til forskjell fra hunkjønn (1)
    Eksempel
    • være av hankjønn;
    • en katt av hankjønn
  2. grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;
    til forskjell fra hunkjønn (2) og intetkjønn
    Eksempel
    • ord som ‘hest’ og ‘bil’ er hankjønn

gen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, først brukt av den danske arveforskeren W. Johannsen, 1857–1927; beslektet med genus

Betydning og bruk

del av et kromosom som arveegenskapene er knyttet til;

generere

verb

Opphav

fra latin ‘avle, frambringe’; av genus

Betydning og bruk

genitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) genitivus; av genus

Betydning og bruk

kasus (1 for et substantiv eller substantivisk uttrykk som markerer eiendomsforhold eller samhørighet;
Eksempel
  • preposisjonen styrer genitiv

genuin

adjektiv

Uttale

genu-iˊn

Opphav

fra latin ‘medfødt, ekte’; av genus

Betydning og bruk

Eksempel
  • genuine grunnstoffer;
  • genuin interesse;
  • genuine behov

genocid

substantiv intetkjønn

Uttale

genosiˊd

Opphav

av gresk genos ‘slekt, avkom’, beslektet med gen; genus og -cid (1

Betydning og bruk

(planlagt) utryddelse av et helt folk;

genital

adjektiv

Uttale

genitaˊl

Opphav

fra latin; beslektet med genus

Betydning og bruk

som gjelder kjønnsorganene

general-

i sammensetning

Opphav

fra latin ‘alminnelig, uavgrenset’; av genus

Betydning og bruk

  1. førsteledd i ord som betegner noe allmennt eller felles;
    i ord som generaldebatt
  2. førsteledd i ord som betegner den eller det viktigste, største, betydeligste;

sjenerøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin av genus ‘slekt’

Betydning og bruk

høysinnet, edelmodig
Eksempel
  • en sjenerøs gave;
  • en sjenerøs mann;
  • en sjenerøs natur

Nynorskordboka 25 oppslagsord

inkjekjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Tyding og bruk

grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
til skilnad frå hankjønn (2) og hokjønn (2)
Døme
  • ‘hus’ og ‘eple’ er inkjekjønn

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg

gen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, først nytta i av den danske arveforskaren W. Johannsen, 1857–1927; samanheng med genus

Tyding og bruk

del av eit kromosom som arveeigenskapane er knytte til;

generere

generera

verb

Opphav

frå latin ‘avle’; av genus

Tyding og bruk

genuin

adjektiv

Uttale

genu-iˊn

Opphav

frå latin ‘medfødd, ekte’; av genus

Tyding og bruk

Døme
  • genuin dialekt;
  • genuin uttale;
  • genuin interesse

genocid

substantiv inkjekjønn

Uttale

genosiˊd

Opphav

av gresk genos ‘ætt, avkom’, samanheng med gen; genus og -cid (1

Tyding og bruk

(planfast) utrydding av eit heilt folk;

genitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) genitivus; av genus

Tyding og bruk

kasus (1 for eit substantiv eller substantivisk uttrykk som uttrykkjer eigeforhold eller tilhøyrsle;
Døme
  • preposisjonen styrer genitiv

genital

adjektiv

Uttale

genitaˊl

Opphav

frå latin; samanheng med genus

Tyding og bruk

som gjeld kjønnsorgana

general-

i samansetning

Opphav

frå latin ‘allmenn, uavgrensa’; av genus

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som står for noko allmennt eller felles;
    i ord som generaldebatt
  2. førsteledd i ord som uttrykkjer den eller det viktigaste, største;

sjenerøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av genus ‘slekt’

Tyding og bruk

Døme
  • ei sjenerøs gåve;
  • ein sjenerøs person