Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke egentlig ‘bøying’

Betydning og bruk

  1. mål for hvor mye den ene linjen må svinges om skjæringspunktet før den faller sammen med den andre;
    geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt
    Eksempel
    • like vinkelvinkel på 180° (200g) (= rett linje);
    • full vinkelvinkel på 360° (400g);
    • dørkarmen er ikke i vinkelikke 90°;
    • skyte fra (altfor) skrå vinkel
    • i overført betydning: synsvinkel
      • se noe fra ulike vinkler
  2. redskap til å avsette, måle (rette) vinkler med;
    om distinksjoner for sersjanter og (vise)korporaler:
    Eksempel
    • få vinkler
    • særlig om fotballmål:
      • skuddet gikk inn oppe i vinkelen

Faste uttrykk

  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • rett vinkel
    vinkel på 90° (100g)
  • spiss vinkel
    vinkel som er mindre enn 90°
  • stump vinkel
    vinkel som er mellom 90° og 180°

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deklinere

Betydning og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Eksempel
    • deklinasjon av substantiv i ulike kasus;
    • et hunkjønnsord av første deklinasjon
  2. i astronomi: vinkelavstand et himmellegeme har til himmelekvator, målt i grader
    Eksempel
    • sommersolverv er tidspunktet der sola når sin største nordlige deklinasjon
  3. vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et kompass peker;
    Eksempel
    • vestlig deklinasjon er når kompassnålen peker vest for den geografiske polen

motstående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som står på den andre siden eller midt imot
    Eksempel
    • bildet står på motstående side i boka
  2. i geometri, om vinkel eller side: som står motsatt utgangspunktet
    Eksempel
    • motstående vinkel til en side i en trekant

misvising, misvisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et kompass peker;

helningsvinkel, hellingsvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinkel (1) som noe lager med horisontalplanet

rektangel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av rectus ‘rett’ og angulus ‘vinkel’

Betydning og bruk

rettvinklet firkant med parvis like store motstående sider

elevasjonsvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høyde på en vinkel (1)

elevasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør elevator og elevere

Betydning og bruk

  1. det å heve;
    retning oppover
    Eksempel
    • forvridningen behandles med elevasjon av ankelen
  2. vinkel (1) for høydeinnstilling av våpen (1)

cosinus

substantiv hankjønn

Uttale

koˊsinus

Opphav

forkorting for latin complimenti sinus ‘sinus til komplementvinkelen’

Betydning og bruk

i matematikk: i en rettvinklet trekant: forholdet mellom kateten som er med og danner en spiss vinkel og hypotenusen;
symbol cos;
til forskjell fra sinus (1)