Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
715 treff

Bokmålsordboka 671 oppslagsord

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn

Betydning og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen;
    slik væske i mer eller mindre uren tilstand
    Eksempel
    • rent vann;
    • bløtt, hardt vann – vann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i;
    • et glass vann;
    • sitte på vann og brød – se brød;
    • vaske i flere vann;
    • gå over bekken etter vann – se bekk;
    • skvette vann på gåsa – se gås;
    • få vann på mølla – se mølle;
    • gå for lut og kaldt vann – se lut (1;
    • mye vann har rent i havet siden … – det er lenge siden …
  2. samling av vann (1, 1) i naturen
    Eksempel
    • dypt, grunt vann;
    • falle i vannet;
    • trå vannet;
    • sette båten på vannet;
    • 20 °C i vannet;
    • svømme under vannet – under overflaten
  3. mindre innsjø
    Eksempel
    • landskapet er fullt av fjorder og vann
  4. kroppsvæske som ligner vann (1, 1)

Faste uttrykk

  • bære vann i såld
    drive med noe nytteløst
  • gå i vannet
    dumme seg ut
  • holde hodet over vannet
    (så vidt) greie seg
  • late vannet
    urinere
  • legge inn vann
    legge inn vannledning
  • på dypt vann
    i overført betydning: ta sjanser, ha lite greie på det en driver med
  • slå kaldt vann i blodet på
    dempe begeistringen, opphisselseneller lignendehos (noen)
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
Artikkelside

vann 2

adverb

Betydning og bruk

se dann
Artikkelside

vanne, vatne

verb

Opphav

norrønt vatna

Betydning og bruk

  1. helle, sprute vann over
    Eksempel
    • vanne blomstene;
    • vanne plenen, åkeren
    • legge i vann
      • vanne ut salt kjøtt
  2. gi vann
    Eksempel
    • vanne hestene
Artikkelside

brygge 2

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; samme opprinnelse som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Betydning og bruk

  1. lage øl
    Eksempel
    • brygge øl til jul;
    • brygge og bake
  2. lage en drikk av vann, alkohol eller annet
    Eksempel
    • brygge en kopp kaffe

Faste uttrykk

  • brygge opp til
    være i ferd med å komme;
    nærme seg
    • det brygger opp til krangel;
    • det brygger opp til en regnskur
  • brygge på
    • være i første stadium (av en sykdom)
      • jeg brygger på en forkjølelse
    • forberede, planlegge
      • han brygger på en historie
  • brygge sammen
    lage i full fart;
    dikte, røre sammen
    • brygge sammen en røverhistorie
Artikkelside

breport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

åpning laget av rennende vann under en brekant
Artikkelside

brennende

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Betydning og bruk

  1. som brenner
    Eksempel
    • et brennende hus;
    • et brennende stearinlys;
    • beskytte seg mot den brennende sola
    • brukt som adverb:
      • brennende varmt vann;
      • med brennende het panne
  2. preget av sterke følelser;
    glødende;
    intens
    Eksempel
    • brennende hat;
    • brennende engasjement;
    • brennende interesse;
    • ha et brennende ønske om å hjelpe;
    • hun har et brennende hjerte for bydelen sin
    • brukt som adverb:
      • være brennende engasjert;
      • hun var brennende opptatt av miljøvern
  3. svært viktig;
    maktpåliggende, presserende
    Eksempel
    • et brennende spørsmål;
    • diskutere brennende saker
    • brukt som adverb:
      • et brennende aktuelt tema
  4. brukt forsterkende: svært stor, sterk
    Eksempel
    • i en brennende fart
    • brukt som adverb: svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • brennende fort
Artikkelside

brevann, brevatn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. smeltevann fra bre (1
  2. vann (1, 2) som er dannet av smeltevann fra isbre;
Artikkelside

oppløsning, oppløysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å få et stoff til å blande seg med et annet stoff, slik at blandingen blir ensartet;
    Eksempel
    • oppløsningen av salt i vann skjer ganske raskt
  2. det å få noe til å skille seg i ulike bestanddeler;
  3. Eksempel
    • en tid med moralsk oppløsning
  4. om fotografi, optisk instrument eller datagrafikk: mål på skarphet eller evne til å gjengi detaljer
    Eksempel
    • satellittbilder med høy oppløsning;
    • oppløsningen på bildet er avhengig av terminalskjermen

Faste uttrykk

  • gå i oppløsing
    falle fra hverandre, brytes ned
Artikkelside

oppløse, oppløyse

verb

Betydning og bruk

  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
    Eksempel
    • oppløse sukker i vann;
    • pulveret ble oppløst i vann;
    • sukkerbiten oppløste seg i tevannet
  2. få til å skille seg i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • forsamlingen skal oppløses i grupper
  3. sette ut av kraft, gjøre slutt på;
    Eksempel
    • oppløse Stortinget;
    • unionen ble oppløst;
    • oppløse et ekteskap
  4. gi fri fra militærtjeneste;
    Eksempel
    • kapteinene oppløste avdelingen
  5. brytes ned, gå i forråtnelse;
    Eksempel
    • liket var sterkt oppløst
  6. forsvinne litt og litt;
    Eksempel
    • hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid

Faste uttrykk

  • oppløse et tall i sine enkelte faktorer
    skrive i produktform
    • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
  • være oppløst i tårer
    preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside

oppløsing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • oppløsingen av salt i vann skjer raskt
  2. Eksempel
    • diskusjoner om oppløsing av kommunen
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna

Tyding og bruk

  1. få, oppnå (vinst, premie)
    Døme
    • vinne (i) ei idrettstevling;
    • vinne førstepremie;
    • vinne det store loddet;
    • vinne eit slag, ein krig;
    • vinne ei sak;
    • vinne i tipping, i eit lotteri;
    • vinne over konkurrentane
  2. ha framgang;
    Døme
    • vinne tilslutning (for ei sak);
    • vinne fram med ideane sine
  3. skaffe seg, oppnå
    Døme
    • vinne ære og makt;
    • vinne vener;
    • vinne godhug;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid
  4. greie, vere god til
    Døme
    • arbeide alt ein vinn;
    • eg vinn ikkje (med, på) alt arbeidet
  6. drive, få fram
    Døme
    • vinne ut malm, olje
  7. refleksivt: kome seg, bli betre
    Døme
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom

Faste uttrykk

  • vinne innpå
    hale innpå
Artikkelside

preteritum

substantiv inkjekjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå framom’

Tyding og bruk

  1. verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
  2. nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
  3. nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’
Artikkelside

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gå (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for éin gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med éin gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på éin gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

old girls-klasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

klasse (1, 5) for idrettskvinner over vanleg konkurransealder;
jamfør old girls
Døme
  • ho vann old girls-klassa
Artikkelside

odds

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, truleg lånt frå norrønt; same opphav som odde (2

Tyding og bruk

  1. så mange gonger som gevinsten er større enn innsatsen i totalisatorspel
    Døme
    • satse på ein hest med høge odds
  2. venta moglegheit til å lykkast med noko;
    Døme
    • ha alle odds mot seg i forsøket;
    • ho vann løpet mot alle odds
Artikkelside

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
Artikkelside

parnass

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på fjellet Parnassos i Hellas

Tyding og bruk

verd for diktarar og diktekunst
Døme
  • han vann seg plass på parnasset med fem diktsamlingar
Artikkelside

motpart

substantiv hankjønn

Opphav

av mot (3

Tyding og bruk

person eller gruppe som ein på ein eller annan måte er i strid med;
den andre parten;
Døme
  • halde med motparten;
  • motparten hennar vann rettssaka
Artikkelside

motkraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: motverkande kraft;
  2. i overført tyding: (mektig) person eller miljø som motarbeider ei viss utvikling eller eit visst arbeid
    Døme
    • dei vann avrøystinga trass sterke motkrefter
Artikkelside

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Tyding og bruk

  1. avdeling, runde
    Døme
    • laget vann første omgangen;
    • presidenten vart vald i andre omgangen
  2. medfart, pryl
    Døme
    • gje nokon ein omgang juling
  3. handsaming, stell
    Døme
    • la støvlane få ein omgang skokrem
  4. Døme
    • leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
  5. rad av masker på eit strikketøy;
    Døme
    • strikke fem omgangar på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å byrje med
  • i siste omgang
    til sist
Artikkelside
Side 1 av 68