Bokmålsordboka
dekomponering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dekomponering | dekomponeringen | dekomponeringer | dekomponeringene |
hunkjønn | ei/en dekomponering | dekomponeringa |
Betydning og bruk
det å dekomponere;
oppløsning (1), oppdeling