Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 149 oppslagsord

trykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av trykkje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få ein trykk midt i fjeset;
    • kunne tole ein trykk;
    • livet kan gje ein mange trykkar
  2. prosess med å trykkje (3)
    Døme
    • avisa går, er i trykken
Artikkelside

trykk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av trykkje (3)

Tyding og bruk

trykt skrift, trykte bokstavar
Døme
  • artikkelen finst på trykk;
  • ha vanskar med å lese fin(t) trykk
Artikkelside

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

tyding 2 etter engelsk stress, tyding 3–5 etter tysk Druck; av trykkje

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • akseltrykk;
    • blodtrykk;
    • høgtrykk;
    • lufttrykk;
    • lågtrykk;
    • påtrykk;
    • skattetrykk;
    • trykket mot underlaget;
    • trykk i væsker;
    • det er høgt, lågt (el. sterkt, veikt) trykk i vatnet, lufta;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet;
    • gje etter for trykket – påtrykket, presset
  2. framheving (av ei staving) når ein uttaler;
    Døme
    • stavingstrykk;
    • ordet har trykk(et) på første stavinga;
    • uttale ordet med ekstra trykk
  3. det å trykkje (3) tekst eller bilete;
    metode til å trykkje tekst eller bilete
    Døme
    • boktrykk;
    • djuptrykk;
    • fargetrykk;
    • flattrykk;
    • offsettrykk;
    • oljetrykk;
    • opptrykk;
    • silketrykk
  4. tekst eller bilete som er trykt (med ein viss metode);
    Døme
    • djuptrykk;
    • fargetrykk;
    • oljetrykk;
    • silketrykk
  5. mindre, trykt publikasjon;
    Døme
    • skillingstrykk;
    • særtrykk
Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja, tyding 3 etter tysk drucken; samanheng med true

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trykke inn ruta;
    • trykke på knappen;
    • skoen trykker;
    • truge med å trykke ein flat;
    • trykke noko i hop, saman;
    • trykke handa til ein – ta ein i handa;
    • trykke seg inn til nokon;
    • det trykker for brystet
  2. kue, halde nede
  3. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med handpresse eller spesiell maskin;
    Døme
    • trykke bokstavar, bilete, bøker, aviser;
    • trykte typar;
    • trykke mønster på stoff

Faste uttrykk

  • trykke på
    følgje tett på (og skyve, til dømes i ein kø)
  • trykke til seg
    òg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
  • trykke til
    støyte, slå (nokon)
Artikkelside

brotpåkjenning, brottpåkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trykk som skal til for å framkalle brot i eit materiale
Artikkelside

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. slitne sund;
    Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
Artikkelside

prosodi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pros ‘til, med’ og ode ‘song’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: (lære om) fonetiske fenomen som omfattar rekkjer av språklydar (til dømes stavingar og ord), mellom anna trykk og tonelag
  2. lære om (antikk) versekunst: verselære bygd på stavingslengd
Artikkelside

booster

substantiv hankjønn

Uttale

buˊster

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. maskin som forsterkar eller regulerer trykk eller spenning;
  2. dose med påfyll av vaksine for å auke effekten
Artikkelside

prosodem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prosodi

Tyding og bruk

i språkvitskap: namn på kvar av tre prosodiske faktorar (trykk, kvantitet, tonelag) som kvar for seg kan ha tydingsskiljande funksjon;
prosodisk faktor
Artikkelside

overbelaste

overbelasta

verb

Tyding og bruk

leggje altfor stort trykk, press eller ansvar på
Døme
  • overbelaste ein muskel;
  • overbelaste leidningsnettet
Artikkelside
Side 1 av 15