Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

spolere

verb

Opphav

gjennom tysk; fra latin spoliare ‘plyndre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • spolere hele ferien sin;
  • dermed var den sjansen spolert

forurense

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

  1. ødelegge naturen med skadelige stoffer;
    forsøple, gjøre uren, tilgrise
    Eksempel
    • nye biler forurenser mindre enn gamle biler;
    • oljeutslipp har forurenset strendene;
    • lufta forurenses av eksos
    • brukt som adjektiv
      • forurensede jordmasser er et stort problem;
      • drikkevannet er svært forurenset
  2. i overført betydning: gjøre utrivelig;
    Eksempel
    • han forurenset atmosfæren med sitt vulgære snakk;
    • nattestillheten ble forurenset av støyende musikk

ødelegge, øydelegge

verb

Opphav

av øde (2 jamfør norrønt leggja i eyði

Betydning og bruk

  1. gjøre ende på, utslette, knuse, spolere, skade
    Eksempel
    • ødelegge for de andre;
    • ødelegge lekene sine
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en ødelagt leke

Faste uttrykk

  • ødelegge seg
    skade seg, komme til skade
    • NN ødela seg under trening

forsøple

verb

Opphav

av for- (2 og søppel

Betydning og bruk

  1. grise til med søppel og avfallsprodukter;
    Eksempel
    • forsøple naturen
  2. i overført betydning: ødelegge (1), spolere, forstyrre (1)
    Eksempel
    • løgner forsøplet den politiske debatten

forspille

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og spille (2

Betydning og bruk

sløse bort;
Eksempel
  • forspille sjansene sine;
  • forspille beviser
  • brukt som adjektiv
    • forspilte muligheter;
    • et forspilt liv

forpeste

verb

Opphav

jamfør tysk verpesten; av for- (2 og pest

Betydning og bruk

  1. gjøre illeluktende eller forurenset
    Eksempel
    • forpeste lufta med eksos
  2. gjøre utrivelig;
    Eksempel
    • forpeste et miljø;
    • forpeste livet for noen

Nynorskordboka 5 oppslagsord

spolere

spolera

verb

Opphav

gjennom tysk; frå latin spoliare ‘plyndre’

Tyding og bruk

forspille, skjemme (ut);
Døme
  • spolere heile ferien sin;
  • dermed var den sjansen spolert

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut

forureine

forureina

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. øydeleggje naturen med skadelege stoff;
    Døme
    • anlegga forureinar sjøen;
    • utsleppa har forureina drikkevatnet;
    • lufta blir forureina av eksos
    • brukt som adjektiv
      • ein forureina by
  2. i overført tyding: forpeste (2), spolere;
    gjere utriveleg
    Døme
    • forureine språket med bannskap;
    • ropinga forureina stilla

forsøple

forsøpla

verb

Opphav

av for- (2 og søppel

Tyding og bruk

  1. ureine med avfallsprodukt og søppel;
    Døme
    • forsøple naturen
  2. i overført tyding: øydeleggje, spolere, forstyrre (2)
    Døme
    • dei forsøplar språket

forspille

forspilla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og spille (2

Tyding og bruk

sløse bort;
Døme
  • forspille prov;
  • forspille eit godt høve
  • brukt som adjektiv
    • forspilte sjansar;
    • eit forspilt liv