Nynorskordboka
ureine
ureina
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ureinaå ureine | ureinar | ureina | har ureina | urein!ureina!ureine! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ureina + substantiv | ureina + substantiv | den/det ureina + substantiv | ureina + substantiv | ureinande |
Tyding og bruk
gjere urein (særleg 1), sulke til, skitne til, forsøple
Døme
- industriutsleppa ureinar vatnet, lufta, naturen;
- stranda, lufta er ureina