Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
unnse
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘være sky overfor’,
egentlig
‘se vekk fra’
;
samme opprinnelse som
tysk
(
sich
)
entsehen
Betydning og bruk
refleksivt
: skamme seg
Eksempel
hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
ting
(
2
II)
Betydning og bruk
sak
,
anliggende
Eksempel
sette
tingene
på plass
–
få orden, klarhet i sakene
;
jeg må snakke med deg om en
ting
forhold
tingenes
tilstand, natur
;
visse
ting
tyder på at han er skyldig
fag
,
yrke
(
2
II
, 1)
hun kan sine
ting
i forbindelse med
ubestemt
pronomen
:
det er
tingen
!
–
løsningen, nettopp det vi trenger
;
alle gode
ting
er tre
–
tredje gangen vil det lykkes
;
jeg forstår ingen (verdens)
ting
gjenstand
Eksempel
gi barna
ting
i stedet for omsorg
jus
: fast eiendom og løsøre
i filosofi
: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse
Faste uttrykk
tingen i seg selv
(etter I. Kant, på
tysk
das Ding an sich
) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse
Artikkelside
betakke
verb
Vis bøyning
Uttale
betakˊke
Opphav
av
tysk
(
sich
)
bedanken
, opprinnelig ‘si takk’
Faste uttrykk
betakke seg
frabe seg, si nei takk til
jeg
betakker
meg for å ha noe med dem å gjøre
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
betakke
betakka
verb
Vis bøying
Uttale
betakˊke
Opphav
frå
bokmål
;
av
tysk
(sich) bedanken
Faste uttrykk
betakke seg
vegre seg
;
seie nei (takk)
betakke seg for noko
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
sak
,
målemne
;
problem
,
spørsmål
;
tilhøve
Døme
i mange, somme, visse ting
;
eg må snakke med deg om ein ting
noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid
eller
fag
ho kan sine ting
;
setje tinga på plass
–
få orden, klare opp
;
alle gode ting er tre
–
tredje gongen vil det lykkast
;
det er tingen!
–
løysinga, nett det som trengst
noko (livlaust) som finst
;
gjenstand
,
emne
(
1
I)
Døme
gje barna ting i staden for omsorg
;
berre ein daud ting
;
ha vakre ting rundt seg
i
jus
: fast eigedom og lausøyre
i
filosofi
: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
gjerning
,
handling
;
hending
Døme
utføre store ting
;
dei venta seg store ting av han
;
oppleve fæle ting
;
det gjekk føre seg merkelege ting
omstende, moment ved sak, tilstand
og liknande
Døme
det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad
;
på mange ting var det lett å merke at noko var gale
noko som blir opplyst
eller
som blir ynskt opplyst
sei meg ein ting: Kvar var du i går?
einskild del av prestasjon, arbeid
og liknande
det var mange ting å gle seg over i framføringa
utveg
,
alternativ
(
1
I)
her er berre to ting å velje mellom
årsak
,
grunn
(
1
I)
han blir rasande for den minste ting
brukt i
uttrykk
for å klassifisere fenomen, omgrep
og liknande
i ein viss kategori:
jordiske ting
brukt i
uttrykk
for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen
og liknande
:
dette var da ein sørgjeleg ting!
brukt saman med
adjektiv
for å uttrykkje overveldande omfang
eller
grad:
det var store ting som han tok på veg
med attributivt
pronomen
:
alle ting
–
allting
;
ingen ting
–
ingenting
Faste uttrykk
ikkje den ting
ikkje noko
tingen i seg sjølv
(etter
tysk
das Ding an sich
(Kant))
Artikkelside