Bokmålsordboka
betakke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å betakke | betakker | betakka | har betakka | betakk! |
| betakket | har betakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| betakka + substantiv | betakka + substantiv | den/det betakka + substantiv | betakka + substantiv | betakkende |
| betakket + substantiv | betakket + substantiv | den/det betakkede + substantiv | betakkede + substantiv | |
| den/det betakkete + substantiv | betakkete + substantiv | |||
Uttale
betakˊkeOpphav
av tysk (sich) bedanken, opprinnelig ‘si takk’Faste uttrykk
- betakke segfrabe seg, si nei takk til
- jeg betakker meg for å ha noe med dem å gjøre