Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
13
oppslagsord
seiast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
segjast
Tyding og bruk
bli sagt
Døme
det kan ikkje
seiast
om alle
berre med eit verb i
infinitiv
etter: seie om seg sjølv
Døme
ho seiest ha gjort det
–
ho seier at ho har gjort det
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
bere fram i ord
;
uttale
(
2
II)
,
ytre
(
4
IV)
Døme
sa du noko?
seie god natt, takk
;
ho kan verkeleg få sagt det
–
ho er flink til å finne dei rette orda
;
du seier noko
–
du er inne på noko
;
om eg så må seie
–
om eg kan ordleggje meg slik
;
så å seie
mest
(4)
,
nesten
lyde
(
2
II)
som ordtaket seier
gje ei fråsegn om
;
hevde
(
1
I)
,
meine
Døme
kva seier du til det?
seie det ein meiner
;
kva vil folk seie om deg
;
eg kan ikkje seie eg liker dette
;
ja, det kan du seie
–
det har du rett i
;
du kan så seie
;
seie seg samd i
;
det seier seg sjølv
–
det er berrsynt, innlysande
;
det er ikkje sagt
–
det er ikkje sikkert
;
som sagt, så gjort
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
så seier vi 150 kr for arbeidet
;
så seier vi det slik
;
forfattaren seier i boka si at …
;
seie (nokon) imot
;
seie opp avisa
–
gjere slutt på tinginga
fortelje
,
melde
(
3
III)
,
varsle
Døme
folk seier han drikk
;
sei meg, kva synest du?
ikkje seie det til nokon
;
eg skal seie han kom snøgt
–
han kom verkeleg snøgt
;
den tala sa meg ingen ting
–
gav meg ingenting
;
seie det med blomar
spå
det gjekk som ho sa
;
seie frå (om noko)
klage på
vi har ingenting å seie på henne
;
seie til når ein skal kome
by
(
2
II
, 1)
,
påby
Døme
gjer som eg seier!
gjelde
(
1
I)
,
tyde
(
2
II)
Døme
kva skal dette seie
gje ein lyd som liknar eit ord
Døme
kua seier mø
;
pang! sa det
Faste uttrykk
det vil seie
det inneber
;
òg som
uttrykk
for følgje av føregåande ytring;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
ha å seie på
kritisere, utsetje på
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
seie av
fortelje, melde, varsle (noko)
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
seie føre
rettleie, lære
seie ja
vere samd, godkjenne, gje løyve til; love
stutt sagt
med få ord, i samandrag
Artikkelside
rett skal vere rett
Tyding og bruk
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
;
Sjå:
rett
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
oppseieleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som kan seiast opp eller som ein kan bli oppsagd frå
Døme
ei
oppseieleg
stilling i skulen
;
kontrakten er oppseieleg
Artikkelside
ærleg talt
Tyding og bruk
når sanninga skal seiast
;
Sjå:
ærleg
Artikkelside
dialekt
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘samtale, språk’, av
-lektos
‘som kan seiast’
Tyding og bruk
variant av eit språk som blir talt innanfor eit visst geografisk område
;
målføre
(
1
I)
;
jamfør
sosiolekt
Døme
snakke dialekt
Artikkelside
ærleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ærligr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
heiderleg
,
pålitande
Døme
ein
ærleg
og tru tenar
;
tene pengar på
ærleg
vis
som ikkje lyg, sann, truverdig, oppriktig
Døme
vere
ærleg
mot ein
;
seie si
ærlege
meining
i
uttrykk
:
som
adverb
:
retteleg
,
verkeleg
Døme
dette hadde han
ærleg
fortent
Faste uttrykk
ærleg talt
når sanninga skal seiast
Artikkelside
useieleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan seiast
eller
uttrykkjast med ord
;
umåteleg
få fram det
useielege
;
useieleg
lykke, sorg
som
adverb
:
useieleg
glad
Artikkelside
uoppseieleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan seiast opp
Døme
ei
uoppseieleg
avtale
;
ein
uoppseieleg
tenestemann
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100