Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 145 oppslagsord

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar, flerre, spjerre, flengje
    Døme
    • rive sund;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden;
    • rive opp eit såròg overf: rippe opp i
    • i perfektum partisipp:
  2. gni (sund);
    knuse til smular
    Døme
    • rive ost, brød
  3. Døme
    • gikta reiv og sleit i kroppen;
    • lukta reiv i nasen;
    • brennevinet reiv i halsen
  4. rykkje, slite (av garde)
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • elva reiv med seg brua;
    • pesten reiv med seg tusenvis;
    • billettane vart rivne bortvart utselde i ein fart;
    • ho vart riven bortdøydde brått og uventa;
    • rive ein over ende
  5. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  6. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
  • rive i seg
    ete grådig
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive or seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive seg laus
    òg overf: frigjere seg frå; jamfør lausriven
  • rive til seg
    rafse, grafse
  • rive til seg
    skaffe seg (noko), leggje (noko) under seg
  • riven med
    oppglødd, ivrig

rive 4

riva

verb

Opphav

kanskje av norrønt rífr ‘ettertrakta, gild’; jamfør riv (4

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • rive i øl på heile gjengen

Faste uttrykk

  • rive i
    spandere på, kjøpe (til ein annan)

rive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrífa

Tyding og bruk

reiskap med tindar til å rake med
Døme
  • høyrive;
  • sleperive

rive 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rifa

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei rive i planken;
    • ei djup rive i berget

riv 4

adjektiv

Opphav

norrønt hrífr ‘raus, flus’

Tyding og bruk

Døme
  • han er rivgjevmild;
  • geita er riv i åkerengrådig, sli etter det som veks i åkeren

opprivande

adjektiv

Opphav

av opp og rive (3

Tyding og bruk

oppskakande, fæl, sjokkerande
Døme
  • ei opprivande hending;
  • krangelen vart meir opprivande enn naudsynt;
  • opprivande bilete frå krigen

oppriven

adjektiv

Opphav

av opp og rive (3

Tyding og bruk

  1. som er riven i bitar eller har skrammer
    Døme
    • konvolutten var oppriven;
    • oppriven i andletet
  2. ute av seg;
    fortvila, sjokkert
    Døme
    • oppriven av vonde hendingar

rasere

rasera

verb

Opphav

frå fransk, samanheng med radere

Tyding og bruk

rive ned, utslette;
øydeleggje (heilt)
Døme
  • fienden raserte heile byen
  • brukt som adjektiv:
    • ei rasert maurtue

plukke

plukka

verb

Opphav

norrønt plokka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brekke eller rykkje laus (særleg del av plante);
    samle, sanke
    Døme
    • plukke bær;
    • dei plukka blomstrar;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Døme
    • plukke augebryna;
    • plukke fjøra av fuglen
  3. fingre eller fikle (med);
    Døme
    • plukke på noko

Faste uttrykk

  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • plukke av
    venje av med
    • eg har prøvd å plukke av dei unotane
  • plukke opp
    • ta opp noko (med hendene)
      • plukke opp mobilen
    • ta med seg (i køyretøy eller båt)
      • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
    • lære seg;
      ta til seg
      • han plukka opp nokre franske uttrykk
  • plukke ut
    velje ut

gamlehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal eller fleirtal: hus ein budde i før ein flytta til eit nytt;
eldste huset på ein gard
Døme
  • gamlehuset på garden vart rive;
  • der gamlehusa stod, var det utrygt for ras