Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

retningslinje, retningsline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plan, rettesnor, prinsipp
Døme
  • retningslinjene for arbeidet

prinsipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘opphav, grunnlag’

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå;
    Døme
    • matematiske prinsipp;
    • byggje hus etter nye prinsipp
  2. grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Døme
    • halde fast på prinsippa sine
  3. kjelde, opphav, første årsak;
    verkande kraft
    Døme
    • trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet;
    • ein kamp mellom gode og vonde prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunnar
    • reise kollektivt av prinsipp
  • i prinsippet
    som hovudregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er eg samd
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar

oversitje, oversitte

oversitja, oversitta

verb

Opphav

av lågtysk oversitten

Tyding og bruk

i jus: la vere å rette seg etter ei retningslinje eller eit påbod;
ikkje overhalde ein frist
Døme
  • dei oversit den avtala fristen;
  • ankefristen er overseten

leietråd

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Leitfaden

Tyding og bruk

føring

substantiv hokjønn

Opphav

av føre (4

Tyding og bruk

  1. det å flytte eller leie (noko) i ei viss retning eller til eit visst punkt
    Døme
    • føring av fisk til Finnmark
  2. Døme
    • føring av motorvogn
  3. det å skrive ned på liste eller liknande
    Døme
    • manglande føring av rekneskap;
    • føring av timelister
  4. Døme
    • ho sende laget sitt i føring med det første målet;
    • Noreg tok føringa frå start
  5. Døme
    • folk og føring på skipet;
    • ha stor føring
  6. styrande retningslinje;
    Døme
    • eg vil ikkje leggje føringar på korleis du utfører arbeidet;
    • ei avtale som gjev tydelege føringar;
    • læreplanen legg føringane for undervisninga
  7. innretning som styrer ein maskindel og sikrar at han flyttar seg stabilt og nøyaktig

forskrift

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med føreskrive

Tyding og bruk

  1. regel for kva slags prosedyre eller åtferd ein skal følgje;
    Døme
    • følgje forskriftene;
    • ta medisinen etter forskrifta
  2. i jus: utfyllande instruks med heimel i lov;
    jamfør føreskrift
    Døme
    • gje forskrifter til lova;
    • forskrift om forvalting av rovvilt

direktiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin; jamfør dirigere

Tyding og bruk

(offentleg) instruks om eller retningslinje for korleis noko skal bli gjort;
føresegn, påbod
Døme
  • gje direktiv om bruken;
  • direktiva frå EU;
  • direktiva frå departementet