Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1018 treff
Bokmålsordboka
531
oppslagsord
mige
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
míga
Betydning og bruk
late vannet
;
urinere, tisse
Artikkelside
jeg
2
II
pronomen
Vis bøyning
Opphav
sideform til
norrønt
ek
, av eldre urnordisk
eka
Betydning og bruk
jamfør
min
(
1
I)
;
1.
person
entall
Eksempel
arme meg!
trøste og bære meg!
du er meg en luring
;
du er større enn
jeg
eller
meg
;
det er bare
jeg
eller
meg
;
jeg
tar med meg boka mi
Artikkelside
bryderi
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bry
(
1
I)
Eksempel
ekstra
bryderi
;
du har skaffet meg mye
bryderi
Artikkelside
oppmuntring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å muntre opp
Eksempel
jeg prøvde meg med en forsiktig oppmuntring
noe som oppmuntrer
Eksempel
sende en oppmuntring i posten
Artikkelside
oppriktighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
oppriktig
;
ærlighet
Eksempel
hun trøstet med en oppriktighet som berørte meg dypt
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
, fra
latin
rarus
‘sjelden’
Betydning og bruk
som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet
;
merkelig, underlig, pussig
;
påfallende
Eksempel
rare
fakter
;
en
rar
fyr
;
dette var rart
;
jeg føler meg så
rar
i hodet
brukt som
adverb
:
han snakker så rart
;
dette ser rart ut
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
én øl ble til to, det er rart med det
;
det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
ikke rar
ikke god
;
dårlig
han fikk ikke
rare
hjelpen
;
det er ikke rare greiene
mye rart
mye forskjellig
han kan mye
rart
;
på loftet har vi mye
rart
Artikkelside
kalle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kalla
Betydning og bruk
rope (på)
;
budsende
Eksempel
kalle
på hunden
;
plikten
kaller
;
bli kalt opp over radio
;
bli kalt av Gud
;
kjenne seg kalt
;
kalle
tilbake varen
;
kalle
inn til møte
utnevne
(1)
Eksempel
bli kalt til biskop
gi navn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Eksempel
de kalte gutten Nils
;
vi
kaller
henne sjefen
;
kalle
seg fagmann
;
kalle
seg rik
;
kaller
du det å vaske?
rope
utnavn
til
;
skjelle ut
Eksempel
de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på
;
de kaller meg!
Faste uttrykk
kalle opp
gi navn eller noe eller noen
;
oppkalle
de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn
;
skolen er kalt opp etter forfatteren
anrope
trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
Artikkelside
plante
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
plante
(
2
II)
Betydning og bruk
levende organisme med rot, stengel eller stamme og blader
;
urt
, busk eller tre
Eksempel
et godt livsgrunnlag for mennesker, dyr og planter
mindre
plante
(
1
I
, 1)
med ikke-treaktig stengel
;
urt
;
til forskjell fra
tre
(
1
I
, 1)
og
busk
(1)
Eksempel
sanke frø fra planter og trær
ung vekst til å plante ut
brukt spøkefullt:
avkom
,
pode
(
1
I)
Eksempel
en håpefull
plante
;
du er meg en nydelig
plante
Artikkelside
plassere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
place
‘sted’
Betydning og bruk
sette eller legge noe på et sted
;
gi noe eller noen en plass
;
anbringe
Eksempel
plassere
vasen på bordet
;
jeg plasserte meg i sofaen
;
hvor skal de plassere skylden?
gi eller få en plass i en rekkefølge
Eksempel
han
plasserte
seg som nummer to i konkurransen
kjenne igjen
;
identifisere
Eksempel
jeg kunne ikke
plassere
henne i farten
investere
(1)
Eksempel
plassere
penger i eiendom
Artikkelside
bare
3
III
adverb
Opphav
av
bar
(
5
V)
Betydning og bruk
ikke andre enn, ikke mer enn, kun
;
rett og slett
Eksempel
det er
bare
meg
;
det har bare vært noen dager siden
;
boka kostet
bare
98 kr
;
han kan godt, han vil
bare
ikke
brukt til å uttrykke forbehold
Eksempel
han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
brukt til å streke under et vilkår
eller
ønske
Eksempel
hadde vi
bare
hatt nok penger
brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
Eksempel
bare
ikke bry deg!
du kan
bare
våge!
det går
bare
ikke
;
det er bare å komme inn
Faste uttrykk
bare blåbær
noe som er lite å bry seg om
;
en bagatell
bare ikke
så nær som
;
uten
(2)
alle så det, bare ikke han
bare sorgen
mislykket, uten lyspunkter
bare så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var bare så vidt de slapp unna
det skulle bare mangle
brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
ikke bare bare
det er ikke helt enkelt
;
krevende
Artikkelside
Nynorskordboka
487
oppslagsord
eg
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
ek
,
akkusativ
mik
Tyding og bruk
1.
person
eintal
, brukt av talaren
eller
skrivaren om seg sjølv;
jamfør
min
(
1
I)
Døme
eg tek med meg boka mi
;
det er berre eg
;
du er større enn eg (el. meg)
;
du er meg ein luring
;
trøyste meg!
arme meg!
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
opprøre
opprøra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
få til å protestere
;
støyte
(6)
Døme
dette opprører meg veldig
vekkje moralsk harme eller avsky
Døme
slik framferd opprører dei fleste
brukt som adjektiv:
ei opprørande forteljing
;
vere opprørt over urettferd
Artikkelside
ramle
ramla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
larme, bråke (med ein kraftig og hol, døyvd lyd)
Døme
kjerra ramla på brusteinane
dette
(
2
II
, 1)
,
falle
(2)
Døme
ramle ned trappa
;
ramle av stolen
;
steinen ramla ut i vegbana
;
sjøbua hadde ramla saman
kome brått og uventa eller planlaust
Døme
spørsmålet ramla ut av meg
Faste uttrykk
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
kalle
kalla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalla
Tyding og bruk
rope (på)
;
bodsende
Døme
kalle på hunden
;
pliktene kallar
;
kalle inn til møte
;
bli kalla av Gud
;
bli kalla opp over radioen
;
er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
filmen kalla fram tårene
;
produsenten måtte kalle attende vara
utnemne
(
2
II)
Døme
ho vart kalla til biskop
gje namn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Døme
dei kalla dottera Saima
;
vi kallar henne sjefen
;
kalle seg fagmann
;
kalle seg rik
;
føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar
;
kallar du det å rydde?
rope
utnamn
til
;
skjelle ut
Døme
dei kallar meg!
stå og kalle kvarandre
Faste uttrykk
kalle opp
gje namn etter noko eller nokon
dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut
;
plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
(prøve å) kontakte
til dømes
gjennom eit radiosamband
flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside
pokker
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
gjennom
dansk
,
frå
lågtysk
pocken
‘verksvull’
;
jamfør
norrønt
púki
‘djevel’
Tyding og bruk
brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar:
fanden
(
1
I)
Døme
køyr, for pokker!
ikkje pokker om eg gjev meg
Faste uttrykk
dra pokker i vald
dra langt av garde
;
forsvinne
;
dra fanden i vald
gje pokker i
ikkje bry seg om
;
blåse i
som berre pokker
i svært høg grad
dei stakk frå staden, fort som berre pokker
Artikkelside
plire
plira
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
myse
(
2
II)
Døme
plire mot sola
blunke lurt
;
blinke
Døme
han plirte mot meg
brukt som
adverb
:
ho hadde plirande auge og godlidande smil
Artikkelside
djevel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
djǫfull
;
gresk
diabolos
‘baktalar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form
eintal
: den vonde, Satan, fanden, freistaren
;
jamfør
jævel
Døme
frelse frå døden og djevelen
brukt i
banning
djevelen ta!
vond ånd,
demon
Døme
det for ein djevel i meg
vondt
eller
svært listig menneske
Døme
ho er ein djevel
stakkar
Døme
ein fattig djevel
Faste uttrykk
djevelens advokat
person som peikar på dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
Artikkelside
forklare
,
forklåre
forklara, forklåra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘gjere klår’
;
jamfør
for
Tyding og bruk
gjere tydeleg og forståeleg
;
greie ut, opplyse, tyde
Døme
bli forklart systemet
;
det forklarer saka
;
la meg forklare korleis det fungerer
gje ein strålande og guddomleg glans
;
gjere lysande eller klar
;
reinse
(3)
Faste uttrykk
forklare seg
gje forklaring på noko ein har gjort
;
gjere greie for seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 54
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100