Nynorskordboka
opprøre
opprøra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å opprøraå opprøre | opprører | opprørte | har opprørt | opprør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| opprørt + substantiv | opprørt + substantiv | den/det opprørte + substantiv | opprørte + substantiv | opprørande |
Tyding og bruk
- få til å protestere;
Døme
- dette opprører meg veldig
- vekkje moralsk harme eller avsky
Døme
- slik framferd opprører dei fleste
- brukt som adjektiv:
- ei opprørande forteljing;
- vere opprørt over urettferd