Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

lunsj

substantiv hankjønn

Uttale

lønsj

Opphav

av engelsk lunch

Betydning og bruk

måltid mellom frokost og middag;
Eksempel
  • spise varm lunsj
Artikkelside

lunsje

verb

Betydning og bruk

spise lunsj
Eksempel
  • vi lunsjer vanligvis klokka tolv
Artikkelside

brunsj

substantiv hankjønn

Uttale

brønsj

Opphav

fra engelsk brunch, av breakfast ‘frokost’ og lunch ‘lunsj’

Betydning og bruk

måltid på formiddagen (som kan erstatte frokost og lunsj)
Artikkelside

lunsjpause

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pause fra arbeidet på formiddagen for å spise lunsj
Eksempel
  • gå ut i lunsjpausen
Artikkelside

fall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et stygt fall;
    • fall fra hesteryggen
  2. det å bli styrtet eller avsatt;
    det å bli erobret;
    det å dø eller bli drept
    Eksempel
    • Warszawas fall;
    • Napoleons fall;
    • regjeringens fall
  3. det å synde;
    jamfør syndefall
    Eksempel
    • fall og oppreisning
  4. slaktet eller felt dyr
  5. forskjell i høyde nedover;
    Eksempel
    • naturlig fall;
    • et fall på fem meter;
    • et fall på 1 : 20
  6. Eksempel
    • fall i kursen
  7. tau eller talje til å heise og fire seil, bom og lignende med
  8. grunne som det bryter hardt på
    Eksempel
    • fluer og fall
  9. Eksempel
    • i så fall;
    • i motsatt fall;
    • i beste fall er jeg hjemme før lunsj

Faste uttrykk

  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • knall og fall
    dundrende nederlag;
    fiasko
    • det endte med knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte opphøre
Artikkelside

kaviar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; opprinnelig fra tyrkisk

Betydning og bruk

(røykt og) saltet rogn (1
Eksempel
  • russisk kaviar lages av størrogn;
  • sjampanje og kaviar;
  • han spiste skiver med kaviar til lunsj
Artikkelside

kantine

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av italiensk cantina ‘(vin)kjeller’, beslektet med canto; jamfør kant (1

Betydning og bruk

spisested med selvbetjening for de ansatte ved bedrift, skole eller lignende
Eksempel
  • spise lunsj i kantina
Artikkelside

crêpe 2, crepe 2

substantiv hankjønn

Uttale

krepp

Opphav

fra fransk; av latin crispus ‘krøllete’

Betydning og bruk

fransk, tynn pannekake
Eksempel
  • servere crêper til lunsj;
  • en crêpe med jordbærfyll
Artikkelside

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

hovedmåltid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stort, viktig måltid (1);
til forskjell fra mellommåltid
Eksempel
  • frokost, lunsj og middag er de vanligste hovedmåltidene i Norge
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

lunsj

substantiv hankjønn

Uttale

lønsj

Opphav

av engelsk lunch

Tyding og bruk

måltid mellom frukost og middag;
Døme
  • ete lunsj i kantina
Artikkelside

lunsje

lunsja

verb

Tyding og bruk

ete lunsj
Døme
  • vi lunsjar vanlegvis klokka tolv
Artikkelside

brunsj

substantiv hankjønn

Uttale

brønsj

Opphav

frå engelsk brunch, av breakfast ‘frukost’ og lunch ‘lunsj’

Tyding og bruk

måltid på føremiddagen (som kan erstatte frokost og lunsj)
Artikkelside

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Tyding og bruk

  1. føde (1, særleg i tillaga stand;
    Døme
    • mat og drikke;
    • takke for maten;
    • ete kald mat til lunsj;
    • eg lagar det meste av maten heime;
    • no må vi få oss litt mat
  2. Døme
    • ta seg ein kvil etter maten
  3. Døme
    • ha ost på maten
  4. Døme
    • det er lite mat i suppa;
    • det kjem mat i kornet

Faste uttrykk

  • be for maten
    be bordbøn
  • mat for mons
    mat som ein har ynskt seg;
    noko ein liker ekstra godt;
    godbit
    • pannekaker er jammen mat for mons!
Artikkelside

lunsjpause

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pause frå arbeidet på føremiddagen for å ete lunsj
Døme
  • vi tek lunsjpause om ein time
Artikkelside

ekstravagant

adjektiv

Tyding og bruk

overdådig, altfor flott eller råflott
Døme
  • ein ekstravagant lunsj
  • brukt som adverb:
    • kle seg ekstravagant
Artikkelside

karbonade

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk carbonata ‘(kjøt) steikt over koleld’

Tyding og bruk

  1. kake av karbonadedeig;
    Døme
    • dagens lunsj var karbonade med lauk
Artikkelside

hovudmåltid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort, viktig måltid (1);
til skilnad frå mellommåltid
Døme
  • frukost, lunsj og middag er dei vanlegaste hovudmåltida i Noreg
Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra over
    skye over
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra på
    skunde seg
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra sin siste sukk
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

liggje og dra seg

Tyding og bruk

late seg;
Sjå: dra
Døme
  • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
Side 1 av 2