Bokmålsordboka
kaviar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kaviar | kaviaren | kaviarer | kaviarene |
Opphav
gjennom fransk, fra italiensk; opprinnelig fra tyrkiskBetydning og bruk
(røykt og) saltet rogn (1
Eksempel
- russisk kaviar lages av størrogn;
- sjampanje og kaviar;
- han spiste skiver med kaviar til lunsj