Bokmålsordboka
kantine
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kantine | kantinen | kantiner | kantinene |
hunkjønn | ei/en kantine | kantina |
Opphav
av italiensk cantina ‘(vin)kjeller’, beslektet med canto; jamfør kant (1Betydning og bruk
spisested med selvbetjening for de ansatte ved bedrift, skole eller lignende
Eksempel
- spise lunsj i kantina