Bokmålsordboka
crêpe 2, crepe 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en crepe | crepen | creper | crepene |
| en crêpe | crêpen | crêper | crêpene |
Uttale
kreppOpphav
fra fransk; av latin crispus ‘krøllete’Betydning og bruk
fransk, tynn pannekake
Eksempel
- servere crêper til lunsj;
- en crêpe med jordbærfyll