Avansert søk

72 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

lem 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlemmr

Betydning og bruk

  1. plate til å lukke for en åpning i gulv, tak eller vegg;
  2. Eksempel
    • sove på lemmen

lem 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt limr

Betydning og bruk

  1. bevegelig kroppsdel, særlig om arm og bein
    Eksempel
    • det verker i alle lemmene;
    • berge liv og lemmer
  2. Eksempel
    • det mannlige lem

lemme

verb

Opphav

norrønt lima; av lem (2

Faste uttrykk

  • lemme opp
    dele opp et slaktet dyr;
    partere

fallem, fall-lem

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lem (1

Betydning og bruk

luke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. lem, liten dør til å stenge en åpning med;
    lem til å dekke lasterom med
    Eksempel
    • mannskapet tok av lukene
  2. åpning, glugge i en vegg, et skipsdekk eller lignende
    Eksempel
    • sitte i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. lasterom på skip
    Eksempel
    • skipet har fem luker, to akterut og tre forut
  4. lomme (2), mellomrom, tomrom, for eksempel mellom spillere på en fotballbane
    Eksempel
    • parkere i en luke;
    • det oppstod farlige luker i forsvaret;
    • det ble en luke på ti meter mellom teten og hovedfeltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre

innunder

preposisjon

Betydning og bruk

  1. (inn) under;
    bort under
    Eksempel
    • komme innunder traktoren og bli skadet
    • brukt som adverb:
      • kom innunder så du ikke blir våt
  2. (inne) under;
    borte under
    Eksempel
    • gjemme seg innunder en lem;
    • innunder trærne var det skygge
  3. like før
    Eksempel
    • innunder jul slo været om

kolon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘ledd, lem’

Betydning og bruk

skilletegn (:) som særlig brukes foran direkte tale og oppregning

lemleste

verb

Opphav

jamfør dansk læste og norrønt lesta ‘skade’, av lem (2 og gammeldansk læste ‘skade’; sisteleddet av last (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli lemlestet i en ulykke

lee

verb

Opphav

av ledd opprinnelig ‘bevege et ledd eller lem’

Betydning og bruk

røre på, bevege (særlig lem eller ledd)
Eksempel
  • kan du lee på ørene?
  • hun leet på seg

Faste uttrykk

labank

substantiv hankjønn

Uttale

labanˊgk; laˋbangk

Opphav

opprinnelig ‘bevegelig slå (1

Betydning og bruk

tverrtre som skal holde flere bord sammen i lem, dørblad eller lignende

Nynorskordboka 41 oppslagsord

lem 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlemmr

Tyding og bruk

  1. stengsel for opning i golv, tak eller vegg;
    Døme
    • setje lemmar for vindauga
  2. Døme
    • sove på lemmen
  3. galleri i ei kyrkje

lem 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt limr

Tyding og bruk

  1. rørleg kroppsdel, særleg om arm og fot
    Døme
    • verkje i alle lemene;
    • berge liv og lemer
  2. Døme
    • den mannlege lemen

leme, lemme 1

lema, lemma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lima; av lem (2

Faste uttrykk

  • leme sund
    dele opp eit slakta dyr;
    partere

lemje

lemja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lemja av lami; jamfør lam (2

Tyding og bruk

  1. slå, banke

lamme 1, lemme 2

lamma, lemma

verb

Opphav

norrønt lemba; av lam (1

Tyding og bruk

om søye: få lam

fallem, fall-lem

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lem (1

Tyding og bruk

luke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lem, lita dør til å stengje ei opning med
  2. opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk og liknande
    Døme
    • sitje i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. Døme
    • parkere i ei luke;
    • løparen fekk ei luke til resten av feltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre

kolon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘ledd, lem’

Tyding og bruk

skiljeteikn (:) som særleg blir brukt framfor direkte tale og opprekning

lemleste

lemlesta

verb

Opphav

jamfør dansk læste og norrønt lesta ‘skade’, av lem (2 og gammaldansk læste ‘skade’; sisteleddet av last (2

Tyding og bruk

Døme
  • bli lemlesta i ei ulykke

-lema, -lemma

adjektiv

Opphav

jamfør lem (2

Tyding og bruk

som har slike lemer som førsteleddet nemner;
i ord som grovlema og storlema