Bokmålsordboka
partere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å partere | parterer | parterte | har partert | parter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| partert + substantiv | partert + substantiv | den/det parterte + substantiv | parterte + substantiv | parterende |
Opphav
norrønt partera, gjennom gammelfransk partir ‘dele’, fra latin; av partBetydning og bruk
dele opp, lemme sund (særlig om slakt)
Eksempel
- partere et lammelår
- brukt som adjektiv:
- fryse ned det parterte kjøttet