Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

kvalifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin qualis ‘hvordan’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

gjøre egnet til en bestemt oppgave;
skaffe de nødvendige forutsetningene;
jamfør kvalifisert
Eksempel
- kvalifisere seg til et yrke
- brukt som adjektiv
  kvalifiserende tiltak som får folk i arbeid
i idrett: oppnå rett til å delta videre i en konkurranse
Eksempel
- kvalifisere seg til finalen
- brukt som adjektiv
  tredje kvalifiserende runde i mesterligaen

Artikkelside

merittere

verb

Betydning og bruk

gjøre seg fortjent, kvalifisere seg

Eksempel

yrkespraksis er meritterende når en søker ny stilling

brukt som adjektiv
- meritterende seier

Artikkelside

mønstringsrenn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

renn (2) der en kan kvalifisere seg til å delta i konkurranser på høyere nivå

Eksempel

rennet er mønstringsrenn for junior-NM

Artikkelside

kvalifisert flertall

Betydning og bruk

flertall etter vedtatte regler, oftest ⅔ flertall;

til forskjell fra absolutt flertall og simpelt flertall;

Se: flertall, kvalifisere, kvalifisert

Artikkelside

kvalifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kvalifisere (1) seg
Eksempel
- skaffe seg kvalifisering for et bestemt yrke
kvalifiseringsrunde
Eksempel
- de spilte omkamp i kvalifiseringen mot Sveits

Artikkelside

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Betydning og bruk

som har de nødvendige forutsetningene og egenskapene;
skikket, egnet
Eksempel
- kvalifiserte søkere;
- kvalifisert arbeidskraft;
- være godt kvalifisert
som bygger på kunnskap eller erfaring
Eksempel
- kvalifisert gjetning;
- en kvalifisert mistanke om kreft

Faste uttrykk

kvalifisert flertall
flertall etter vedtatte regler, oftest ⅔ flertall

Artikkelside

kvalifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av kvalifisere

Betydning og bruk

samling egenskaper og utdanning som gjør en skikket til en oppgave eller et arbeid

Eksempel

ha de nødvendige kvalifikasjoner for jobben

Artikkelside

habilitere seg

Betydning og bruk

vise seg dyktig til noe;

kvalifisere seg til en stilling;

Se: habilitere

Artikkelside

habilitere

verb

Opphav

av middelalderlatin habilitare; av latin habilis

Betydning og bruk

gjøre skikket;

kvalifisere (1)

Faste uttrykk

habilitere seg
vise seg dyktig til noe;
kvalifisere seg til en stilling

Artikkelside

delfinale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

runde (, 2) i en konkurranse der en kan kvalifisere seg til finalen

Eksempel

den siste delfinalen skal avholdes i Tromsø neste helg

Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kvalifisere

kvalifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin qualis ‘korleis’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

gjere eigna til ei viss oppgåve;
skaffe dei nødvendige føresetnadene;
jamfør kvalifisert
Døme
- kvalifisere seg til eit yrke
- brukt som adjektiv
  kvalifiserande tiltak som får folk i arbeid
i idrett: oppnå rett til å gå vidare i ein konkurranse
Døme
- kvalifisere seg til finalen
- brukt som adjektiv
  tredje kvalifiserande runde i meisterligaen

Artikkelside

merittere

merittera

verb

Tyding og bruk

gjere seg fortent, kvalifisere seg

Døme

yrkespraksis er meritterande når ein søkjer ny stilling

brukt som adjektiv
- ein meritterande siger

Artikkelside

dugeleggjere, dugleggjere

dugeleggjera, dugleggjera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

dugeleggjere seg
gjere seg skikka til eit arbeid eller liknande; kvalifisere seg

Artikkelside

mønstringsrenn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

renn (2) der ein kan kvalifisere seg til å ta del i konkurransar på høgare nivå

Døme

rennet er mønstringsrenn for junior-NM

Artikkelside

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Tyding og bruk

som har dei naudsynlege føresetnadene og eigenskapane;
skikka, eigna
Døme
- kvalifiserte søkjarar;
- kvalifisert arbeidskraft;
- ho er godt kvalifisert
som byggjer på kunnskap eller erfaring
Døme
- ein kvalifisert hypotese;
- dette er kvalifisert gjetting frå mi side