Artikkelside

Bokmålsordboka

finale

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en finale	finalen	finaler	finalene

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

slutt (1, 1), avslutning (1), ende (1, 3)
i musikk: sluttsats av sonateverk;
sluttscene i en operaakt;
til forskjell fra ouverture (1)
avsluttende kamp i et mesterskap;
jamfør kvartfinale og semifinale
Eksempel
- komme til finalen

Faste uttrykk

punktum finale
brukt for å markere at noe er ugjenkallelig slutt