Artikkelside

Bokmålsordboka

merittere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å meritteremeritterermerittertehar merittertmeritter!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
merittert + substantivmerittert + substantivden/det meritterte + substantivmeritterte + substantivmeritterende

Betydning og bruk

gjøre seg fortjent, kvalifisere seg
Eksempel
  • yrkespraksis er meritterende når en søker ny stilling
  • brukt som adjektiv
    • meritterende seier