Nynorskordboka
diskvalifisere
diskvalifisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å diskvalifiseraå diskvalifisere | diskvalifiserer | diskvalifiserte | har diskvalifisert | diskvalifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| diskvalifisert + substantiv | diskvalifisert + substantiv | den/det diskvalifiserte + substantiv | diskvalifiserte + substantiv | diskvalifiserande |
Uttale
disˊkvalifisere; diskvalifiseˊreOpphav
jamfør kvalifisereTyding og bruk
- stengje ute frå idrettstevlingar eller frådømme nokon ein idrettsprestasjon på grunn av regelbrot;
Døme
- diskvalifisere NN i to år for doping;
- laget vart diskvalifisert i stafetten
- gjere uskikka
Døme
- avgjerda om å diskvalifisere han var korrekt;
- fortida hennar diskvalifiserer henne for dette oppdraget