Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
324 treff

Bokmålsordboka 239 oppslagsord

kjent

adjektiv

Opphav

av kjenne (2

Betydning og bruk

som mange kjenner til
Eksempel
  • de gamle, kjente sangene;
  • en kjent idrettsmann;
  • hun er et kjent navn i norsk kulturliv;
  • være kjent over hele landet;
  • det er en kjent sak
  • brukt som substantiv
    • vi er gamle kjente

Faste uttrykk

  • som kjent
    som alle vet
Artikkelside

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • få kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

brette

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Betydning og bruk

bøye, folde, legge sammen
Eksempel
  • brette arket;
  • kortet må ikke brettes;
  • brette servietter;
  • brette sammen avisen;
  • brette til side sengeteppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned jakkekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp skjorteermene
  • brette ut
    • folde ut noe som har vært brettet sammen
      • brette ut kartet
    • i overført betydning: gjøre kjent;
      avsløre (1)
      • den tiltaltes liv ble brettet ut for offentligheten
Artikkelside

oppkalle

verb

Betydning og bruk

gi navn etter noen;
kalle opp
Eksempel
  • gata skal oppkalles etter en kjent kunstner;
  • være oppkalt etter bestefaren
Artikkelside

opplesing, opplesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lese opp
Eksempel
  • dagens opplesing er fra en kjent forfatter;
  • opplesing av dommen i retten
Artikkelside

oppskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Betydning og bruk

  1. veiledning eller instruks for å lage noe
    Eksempel
    • en oppskrift på eplekake;
    • følg oppskriften nøye
  2. alminnelig kjent regel eller framgangsmåte
    Eksempel
    • boka er skrevet etter tradisjonell oppskrift;
    • festen gikk helt etter oppskriften
  3. noe som er oppskrevet;
    Eksempel
    • en oppskrift av målfører
Artikkelside

proklamere

verb

Opphav

av latin pro- og clamare ‘rope’

Betydning og bruk

(høytidelig) gjøre kjent;
Eksempel
  • frigjøringsbevegelsen vil proklamere landet som selvstendig stat
Artikkelside

ramseeventyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eventyr med episoder som blir gjentatt
Eksempel
  • 'pannekaka' er et kjent ramseeventyr
Artikkelside

profilere

verb

Opphav

fra italiensk; jamfør profil (1 og profil (2

Betydning og bruk

  1. gi noe en bestemt profil (1, 3);
    vise fram, markere, markedsføre
    Eksempel
    • profilere et politisk parti;
    • profilere seg mot en bestemt kundegruppe
  2. brukt som adjektiv: markant, kjent
    Eksempel
    • en profilert politiker
  3. utforme eller tegne et bestemt profil (2 på et arbeidsstykke, en bygning, et møbel eller lignende
    • brukt som adjektiv:
      • brede, profilerte lister
Artikkelside

plate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt plata, gjennom lavtysk; fra gresk platys ‘flat’

Betydning og bruk

  1. tynt, flatt stykke;
    Eksempel
    • plater av bjørkefiner
  2. flate på komfyr eller koketopp til å sette kjele eller stekepanne på
  3. rundt, skiveformet lagringsmedium for musikk;
    musikkutgivelse på slikt medium
    Eksempel
    • spille inn en plate;
    • hun anmeldte plata i avisen

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig gjentaking av noe kjent
  • slå en plate
    fortelle en skrøne;
    bløffe
Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

kjend, kjent

adjektiv

Opphav

av kjenne (2

Tyding og bruk

som mange kjenner til
Døme
  • ein kjend person;
  • eit kjent mål
  • brukt som substantiv:
    • dei er gamle kjende

Faste uttrykk

  • som kjent
    som alle veit
Artikkelside

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

brette 2

bretta

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Tyding og bruk

bøye, falde, leggje saman
Døme
  • brette arket pent;
  • brette saman avisa;
  • brette inn kanten på noko;
  • brette til sides teppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned skjortekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp buksebeina
  • brette ut
    • breie ut noko som har vore falda saman;
      falde ut
      • brette ut kartet
    • i overført tyding: gjere kjent;
      avsløre (1)
      • brette ut privatlivet sitt
Artikkelside

brille

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som beryll

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: to slipte brilleglas i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren eller vernar auga
    Døme
    • eit par briller;
    • bruke briller
  2. i overført tyding: synsvinkel som ein ser ei sak frå
    Døme
    • sjå verda gjennom andre sine briller;
    • bli kjent med fortida gjennom moderne briller;
    • studere kunst med politiske briller
Artikkelside

oppslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kunngjering som er slått opp på ein vegg eller liknande;
    plakat
    Døme
    • gjere noko kjent med oppslag
  2. brei eller godt synleg omtale i media
    Døme
    • saka skapte store oppslag i avisene;
    • få stort oppslag i pressa
  3. byrjing, idé, utkast (2)
    Døme
    • oppslag til ei ny bok
  4. det å slå opp;
    det å avslutte ei avtale;
    Døme
    • han fekk oppslag på trulovinga frå henne
Artikkelside

proklamere

proklamera

verb

Opphav

av latin pro- og clamare ‘rope’

Tyding og bruk

(høgtideleg) gjere kjent;
kunngjere, rope ut (som)
Døme
  • proklamere landet som sjølvstendig stat
Artikkelside

ramseeventyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eventyr med episodar som blir tekne opp att
Døme
  • 'pannekaka' er eit kjent ramseeventyr
Artikkelside

plate

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt plata, gjennom lågtysk; frå gresk platys ‘flat, brei’

Tyding og bruk

  1. tynt, flatt stykke;
    Døme
    • plater av bølgjeblekk
  2. flate på komfyr eller koketopp til å setje kjel eller steikjepanne på
  3. rundt, skiveforma lagringsmedium for musikk;
    musikkutgjeving på slikt medium
    Døme
    • spele inn ei plate;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig oppattaking av noko kjent
  • slå ei plate
    fortelje ei skrøne, ei kvit løgn; lyge, bløffe
Artikkelside

presentere

presentera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, samanheng med presens

Tyding og bruk

  1. vise, leggje fram
    Døme
    • presentere eit nytt produkt;
    • dei vart presenterte ei rekning på 1000 kroner
  2. Døme
    • teateret vil presentere to Ibsen-stykke
  3. gjere ein person kjent for ein annan person eller for ei forsamling;
    Døme
    • ho presenterte artistane

Faste uttrykk

  • presentere gevær
    gjere honnør ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
  • presentere seg
    seie namnet sitt (når ein helsar på ein framand)
Artikkelside

offentleg

adjektiv

Opphav

frå eldre tysk , av offen ‘open’

Tyding og bruk

  1. som alle har tilgjenge til;
    som går føre seg for opne dører
    Døme
    • eit offentleg føredrag;
    • lova om offentleg dokumentinnsyn;
    • det er for få offentlege toalett i byen;
    • vi treng fleire friområde til offentleg bruk
  2. som gjeld alle;
    Døme
    • eit offentleg spørsmål
  3. som er alminneleg kjend;
    som er kunngjord
    Døme
    • trulovinga er ikkje offentleg enno
  4. som gjeld stat og kommune;
    som har med heile samfunnet å gjere
    Døme
    • ein offentleg bygning;
    • det er offentleg eigedom;
    • dei offentlege utgiftene er for høge
    • brukt som som substantiv:
      • vere tilsett i det offentlege

Faste uttrykk

  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside
Side 1 av 24