Bokmålsordboka
oppkalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppkalle | oppkaller | oppkalte | har oppkalt | oppkall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppkalt + substantiv | oppkalt + substantiv | den/det oppkalte + substantiv | oppkalte + substantiv | oppkallende |
Betydning og bruk
gi navn etter noen;
kalle opp
Eksempel
- gata skal oppkalles etter en kjent kunstner;
- være oppkalt etter bestefaren