Nynorskordboka
proklamere
proklamera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å proklameraå proklamere | proklamerer | proklamerte | har proklamert | proklamer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| proklamert + substantiv | proklamert + substantiv | den/det proklamerte + substantiv | proklamerte + substantiv | proklamerande |
Opphav
av latin pro- og clamare ‘rope’Tyding og bruk
(høgtideleg) gjere kjent;
kunngjere, rope ut (som)
Døme
- proklamere landet som sjølvstendig stat