Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
206 treff
Bokmålsordboka
90
oppslagsord
kjenner
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kennari
‘lærer’
;
av
kjenne
(
2
II)
Betydning og bruk
person med særlig god kjennskap til noe
Eksempel
en
kjenner
av afrikanske forhold
Artikkelside
kjenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kenna
;
beslektet
med
kunne
Betydning og bruk
vite hvem noen er, identifisere
;
ha kunnskap om
;
være godt inne i
Eksempel
kjenne
noen godt
;
kjenne
igjen stemmen
;
de kjente henne på ganglaget
;
politiet
kjenner
til saken
oppfatte med sansene
;
merke,
føle
(2)
Eksempel
kjenne
smerte
;
de
kjente
en rar lukt
;
hun
kjenner
seg uvel
sanse inni seg
;
oppleve
(2)
,
føle
(3)
Eksempel
kjenne
sorg
;
hun kjente på presset
;
få
kjenne
følgene av feiltrinnet
røre ved, ta på,
føle
(1)
;
undersøke, prøve
Eksempel
kjenne
på stoffkvaliteten
;
de
kjente
på brygget
dømme
(1)
Eksempel
bli kjent skyldig
Faste uttrykk
kjenne etter
undersøke med sanser eller følelser
kjenne etter om det gjør vondt noe sted
kjenne på seg
ha en forutanelse om noe
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
Artikkelside
kjenne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kenni
‘kjennetegn’
Faste uttrykk
gi seg til kjenne
la forstå hvem en er
gi til kjenne
la andre forstå
;
la andre få vite
hun gav til kjenne at hun var uenig i avgjørelsen
;
de var forsiktige med å gi til kjenne sine tanker og meninger
Artikkelside
hjørne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
femininum
og
mellomnorsk
hyrni
nøytrum
;
av
horn
Betydning og bruk
vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater
eller lignende
Eksempel
et kvadrat har fire
hjørner
;
komme i full fart rundt
hjørnet
;
butikken ligger på
hjørnet
mellom Havnegata og Sjøgata
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok
(4)
,
ro
(
1
I)
,
krå
Eksempel
plassere lenestolen i et
hjørne
;
sitte borte i et
hjørne
kant
(
1
I
, 3)
,
strøk
(4)
Eksempel
Latin-Amerika er et urolig
hjørne
av verden
som etterledd i ord som
verdenshjørne
vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
Eksempel
politikerne ble trengt opp i et hjørne
;
de prøver å tvinge oss opp i et hjørne
;
hun følte seg presset inn i et hjørne
lune
(
1
I
, 1)
,
sinnsstemning
Eksempel
være i det vanskelige
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nær forestående
male seg inn i et hjørne
selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside
grafen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
materiale av
karbon
(
1
I)
med en tykkelse på kun ett
atom
(1)
, og som er det sterkeste materialet vi kjenner
Eksempel
grafen leder elektrisitet
Artikkelside
altfor
adverb
Opphav
av
alt
(
3
III)
Betydning og bruk
i for stor grad
Eksempel
altfor
mye, stor
;
det blir
altfor
tilfeldig
;
jeg kjenner henne så
altfor
godt
i nektende uttrykk: veldig, svært, særlig
Eksempel
det gikk ikke så
altfor
bra
;
en ikke altfor fjern framtid
Artikkelside
lomme
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten, flat pose som er sydd fast til klesplagg
Eksempel
ha penger på lomma
;
stikke hånden ned i lomma
som etterledd i ord som
baklomme
brystlomme
bukselomme
innerlomme
utenpålomme
mindre (hul)rom, avdeling (med form som en
lomme
(1)
)
Eksempel
en veske med
lommer
;
oljen ligger ofte i
lommer
i sandsteinen
;
parkere i en
lomme
som etterledd i ord som
busslomme
Faste uttrykk
grave djupt i lomma
betale (vel) mye
ha i lomma
ha (noen) i sin makt
;
kontrollere (noen)
ha seieren i lomma
ha vunnet eller være nær ved å vinne
kjenne som sin egen lomme
kjenne svært godt
han kjenner fjellheimen som sin egen lomme
putte/stikke i egen lomme
tilegne seg på ulovlig måte
han puttet pengene i sin egen
lomme
stå med hendene i lomma
se på uten å gjøre noe
være i lomma på
være bundet eller avhengig av (noen)
;
bli kontrollert
være i lomma på investorene
Artikkelside
kjenne som sin egen lomme
Betydning og bruk
kjenne svært godt
;
Se:
lomme
Eksempel
han kjenner fjellheimen som sin egen lomme
Artikkelside
menneske
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
,
fra
gammelfrisisk
manniska, menneska
,
jamfør
norrønt
manneskja
og
mennskr
‘menneskelig’
;
beslektet
med
mann
Betydning og bruk
skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange
;
Homo sapiens
;
til forskjell fra
dyr
og
plante
Eksempel
menneskenes
liv og historie
;
mennesker
og dyr
individ, person
Eksempel
mennesket
spår, men Gud rår
;
det moderne
menneske
;
menneskets
natur
;
et godt
menneske
;
et ondt
menneske
;
det var ikke et
menneske
å se
;
ha noe godt i huset om det skulle komme et
menneske
som etterledd i ord som
friluftsmenneske
kvinnemenneske
ordensmenneske
overmenneske
stemningsmenneske
individ med tanke på menneskelige egenskaper
;
til forskjell fra
maskin
(1)
Eksempel
hun er da bare et
menneske
individ med tanke på menneskets verdi
Eksempel
han er da et
menneske
, han også
i tiltale og omtale (ofte
nedsettende
):
Eksempel
kom inn da,
menneske
!
hva er det du gjør,
menneske
!
jeg kjenner ikke disse
menneskene
Faste uttrykk
aldri bli menneske igjen
etter en ulykke: være fysisk
eller
psykisk nedbrutt
nytt og bedre menneske
positivt forandret
;
uthvilt
kjenne seg som et nytt og bedre menneske
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gangr
;
beslektet
med
gå
Betydning og bruk
det å gå på beina
;
gåing
,
gange
(
1
I)
;
ganglag
Eksempel
gang rundt juletreet
;
han har sin daglige
gang
der i huset
;
jeg kjenner henne på
gangen
som etterledd i ord som
altergang
kappgang
passgang
rekke av faser i en prosess eller utvikling
Eksempel
saken går sin
gang
;
la noe gå sin skjeve
gang
;
alt går sin vante
gang
;
kjenne
gangen
i noe
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus
;
langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Eksempel
læreren sendte eleven på
gangen
smal passasje eller vei
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Eksempel
en underjordisk
gang
;
grave ganger i jorda
som etterledd i ord som
gallegang
gruvegang
øregang
malmåre
enkelt tilfelle da noe skjer
Eksempel
én om
gangen
;
hvor mange
ganger
må jeg si det?
tenke seg om to
ganger
;
denne
gangen
husket jeg det
;
for første
gang
;
ta en spiseskje tre
ganger
daglig
;
en
gang
kommer du til å forstå det
;
det var en
gang
en konge
brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse
eller
mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Eksempel
et mange
ganger
større beløp
;
omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor
;
to
ganger
to er fire
Faste uttrykk
en gang imellom
av og til
hun kom på besøk en gang imellom
for én gangs skyld
bare denne ene gangen
gang på gang
stadig
gå all kjødets gang
bli tilintetgjort
;
dø
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
i gang
i bevegelse, i fart
;
i virksomhet, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
sette noe i
gang
;
gå i gang med arbeidet
;
være i full
gang
med noe
med én gang
straks
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
på gang
i emning
noe var på gang
på én gang
samtidig
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én
gang
for alle
Artikkelside
Nynorskordboka
116
oppslagsord
kjenne
2
II
kjenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kenna
;
samanheng med
kunne
(
2
II)
Tyding og bruk
vite kven nokon er, identifisere
;
vite om noko
;
vere godt inne i
Døme
kjenne nokon godt
;
kjenne nokon på stemma
;
dei kjenner si plikt
;
ho kjende han att
;
dei kjende til saka
oppfatte med sansane
;
merke,
føle
(
2
II
, 2)
, bli var
Døme
kjenne kulde
;
dei kjende målingslukt
;
ho kjenner seg kvalm
sanse inni seg
;
oppleve
(2)
,
føle
(
2
II
, 3)
Døme
kjenne sorg
;
han kjenner på eit sinne
;
ho kjende seg nøydd til å gripe inn
;
få kjenne følgjene av det ein har gjort
røre ved, ta på,
føle
(
2
II
, 1)
;
undersøkje, prøve
Døme
kjenne på tøykvaliteten
;
kjenne nokon på pulsen
;
dei har kjent på ølet
døme
(
2
II
, 1)
;
rekne for
Døme
bli kjend skuldig
Faste uttrykk
kjenne etter
undersøkje med sansar eller kjensler
kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
kjenne på seg
ha ei førekjensle om noko
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
kalle
kalla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalla
Tyding og bruk
rope (på)
;
bodsende
Døme
kalle på hunden
;
pliktene kallar
;
kalle inn til møte
;
bli kalla av Gud
;
bli kalla opp over radioen
;
er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
filmen kalla fram tårene
;
produsenten måtte kalle attende vara
utnemne
(
2
II)
Døme
ho vart kalla til biskop
gje namn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Døme
dei kalla dottera Saima
;
vi kallar henne sjefen
;
kalle seg fagmann
;
kalle seg rik
;
føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar
;
kallar du det å rydde?
rope
utnamn
til
;
skjelle ut
Døme
dei kallar meg!
stå og kalle kvarandre
Faste uttrykk
kalle opp
gje namn etter noko eller nokon
dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut
;
plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
(prøve å) kontakte
til dømes
gjennom eit radiosamband
flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside
plikt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
plicht
‘yting’
Tyding og bruk
noko ein er pålagd å gjere, til dømes av styresmaktene, arbeidsgjevar eller som følgje av ei bindande avtale
Døme
ha plikt til å møte opp
;
offisielle plikter
som etterledd i ord som
arbeidsplikt
buplikt
erstatningsplikt
noko ein etter moralske eller religiøse levereglar kjenner seg bunden til å gjere
Døme
ha moralsk plikt til å hjelpe
Artikkelside
lomme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
Døme
ha pengar på lomma
;
stikke handa ned i lomma
som etterledd i ord som
baklomme
brystlomme
bukselomme
innerlomme
utanpålomme
mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei
lomme
(1)
)
Døme
pengeboka har ei lomme for setlar
;
olja ligg ofte i lommer i sandsteinen
som etterledd i ord som
busslomme
Faste uttrykk
grave djupt i lomma
betale (vel) mykje
ha i lomma
kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
ha sigeren i lomma
ha vunne eller vere nær ved å vinne
kjenne som si eiga lomme
kjenne svært godt
han kjenner Paris som si eiga lomme
putte/stikke i eiga lomme
teileigne seg på ulovleg vis
han putta pengane i si eiga lomme
stå med hendene i lomma
sjå på utan å gjere noko
vere i lomma på
vere bunden eller avhengig av
;
bli kontrollert
vere i lomma på politikarane
Artikkelside
overlevering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
overlevere
(1)
det som særleg munnleg blir ført vidare frå ættledd til ættledd
;
tradisjon
(1)
Døme
vi kjenner segna i fleire munnlege overleveringar
Artikkelside
menneske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
,
frå
gammalfrisisk
manniska, menneska
,
jamfør
norrønt
manneskja
og
mennskr
‘menneskeleg’
,
samanheng med
mann
;
jamfør
menneskje
Tyding og bruk
skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale
;
Homo sapiens
;
til skilnad frå
dyr
og
plante
Døme
det moderne mennesket
;
menneske og dyr
;
Gud og menneske
individ, person
Døme
eit godt menneske
;
eit vakse menneske
;
ein by med 380 000 menneske
;
det var ikkje eit menneske å sjå
;
ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
som etterledd i ord som
bymenneske
friluftsmenneske
gjennomsnittsmenneske
ordensmenneske
overmenneske
stemningsmenneske
individ med tanke på menneskelege eigenskapar
;
til skilnad frå
maskin
(1)
Døme
ho er da berre eit menneske
individ med tanke på menneskeverd
Døme
han er da eit menneske, han òg
i tiltale og omtale (ofte
nedsetjande
)
Døme
kom inn da, menneske!
kva er det du gjer, menneske!
stakkars menneske
;
eg kjenner ikkje desse menneska
Faste uttrykk
aldri bli menneske att
etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
nytt og betre menneske
positivt forandra
;
utkvilt
kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside
per/pr. kasse
Tyding og bruk
Sjå:
kasse
som har pengar
som føler seg i form
;
som er i orden
Døme
ho kjenner seg ikkje per kasse i dag
;
uttalen er ikkje heil per kasse
;
ho er alltid per kasse når det gjeld mote
Artikkelside
kjenne som si eiga lomme
Tyding og bruk
kjenne svært godt
;
Sjå:
lomme
Døme
han kjenner Paris som si eiga lomme
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100