Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

kapitulere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin capitulare, opprinnelig ‘sette opp i hovedpunkter, slutte overenskomst’

Betydning og bruk

  1. overgi seg til fienden (på visse vilkår)
    Eksempel
    • de kapitulerte for de britiske styrkene
  2. i overført betydning: gi tapt
    Eksempel
    • brøytemannskapene måtte kapitulere for naturkreftene
Artikkelside

overgi seg

Betydning og bruk

oppgi kampen;
Se: overgi
Eksempel
  • overgi seg uten motstand
Artikkelside

overgi

verb

Opphav

norrønt yfirgefa ‘gi opp’

Betydning og bruk

  1. oppgi, gi i fiendens hender
    Eksempel
    • festningen ble overgitt

Faste uttrykk

Artikkelside

pass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av passe (3

Faste uttrykk

  • melde pass
    • i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
    • gi opp;
      kapitulere (2)
      • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass
Artikkelside

melde pass

Betydning og bruk

Se: pass
  1. i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
  2. gi opp;
    Eksempel
    • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass
Artikkelside

kapitulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kapitulere

Betydning og bruk

Eksempel
  • full militær kapitulasjon;
  • betingelsesløs kapitulasjon
Artikkelside

strekke våpen

Betydning og bruk

kapitulere;
Se: våpen
Artikkelside

stryke flagget

Betydning og bruk

også: kapitulere;
Se: stryke
Artikkelside

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • ha mange soldater under våpen
    • i overført betydning:
      • ordet er det sterkeste våpenet hennes
  2. (del av en) forsvarsgren, våpenart
    Eksempel
    • flyvåpen, ingeniørvåpen
  3. Eksempel
    • flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å krige, stride
  • strekke våpen
    kapitulere
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. gni lett
    Eksempel
    • stryke en over håret;
    • stryke seg over munnen (med håndbaken);
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. føre buen over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  3. streke over, utslette
    Eksempel
    • hele kapitalen var strøket;
    • stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la utgå
      • bli strøket som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikke (la) bestå
      • stryke en kandidat til eksamen;
      • fem kandidater strøk
  5. fare raskt
    Eksempel
    • flyene strøk like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør;
    • stryke på dør;
    • stryke av gårde
    • som adverb i presens partisipp:
      • gå strykende – raskt, feiende

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    også: kapitulere
  • stryke med
    gå tapt; sette livet til
  • stryke opp
    spille opp (en springar)
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kapitulere

kapitulera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin capitulare, opphavleg ‘setje opp i hovudpunkt’

Tyding og bruk

  1. gje seg over til fienden (på visse vilkår)
    Døme
    • regjeringshæren kapitulerte
  2. i overført tyding: gje tapt
    Døme
    • partiet vil ikkje kapitulere på dette punktet
Artikkelside

melde pass

Tyding og bruk

Sjå: pass
  1. i kortspel: seie frå om at ein ikkje har noka melding
  2. gje opp;
    Døme
    • ho måtte melde pass for sine langt meir rutinerte konkurrentar
Artikkelside

pass 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av passe (3

Faste uttrykk

  • melde pass
    • i kortspel: seie frå om at ein ikkje har noka melding
    • gje opp;
      kapitulere (2)
      • ho måtte melde pass for sine langt meir rutinerte konkurrentar
Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    òg overført tyding, slutte å krige, stri
  • strekkje våpen
    kapitulere
Artikkelside

kapitulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kapitulere

Tyding og bruk

Døme
  • militær kapitulasjon
Artikkelside

strekkje våpen

Tyding og bruk

kapitulere;
Sjå: våpen
Artikkelside

overgi, overgje, overgjeve

overgjeva

verb

Opphav

norrønt yfirgefa

Tyding og bruk

  1. gje i fiendehand;
    gje opp, over;
    • dei overgav festninga
  2. refleksivt: gje opp kampen, kapitulere
    • dei overgav seg utan motstand
Artikkelside