Bokmålsordboka
overgi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overgi | overgir | overgaovergav | har overgitt | overgi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overgitt + substantiv | overgitt + substantiv | den/det overgitte + substantiv | overgitte + substantiv | overgiende |
Opphav
norrønt yfirgefa ‘gi opp’Betydning og bruk
- oppgi, gi i fiendens hender
Eksempel
- festningen ble overgitt
Faste uttrykk
- overgi segoppgi kampen;
kapitulere (1)- overgi seg uten motstand