Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

agn 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǫgn

Betydning og bruk

dekkblad (1) omkring småaks og blomster på gressplanter
Eksempel
  • når en tresker, blir agner og snerp skilt fra kornet;
  • bli spredt som agner for vinden
Artikkelside

agn 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt agn

Betydning og bruk

  1. lokkemat (1) for fisk
    Eksempel
    • sette agn på angelen;
    • bruke levende agn
  2. i overført betydning: lokkemiddel
    Eksempel
    • publikum bet ikke så lett på det agnet
Artikkelside

agne

verb

Opphav

av agn (2

Betydning og bruk

sette agn (2 på;
Eksempel
  • agne kroken
Artikkelside

maggot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

larve som brukes til agn (2, 1)
Eksempel
  • levende agn som maggot og mark er best
Artikkelside

lokkemat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mat brukt til å lokke til seg dyr med;
    Eksempel
    • sette ut lokkemat til minken
  2. i overført betydning: noe en bruker til å lokke (1, 2) med;
    Eksempel
    • det løftet var bare lokkemat
Artikkelside

agnskjell

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

snerp 2

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig av snarp

Betydning og bruk

børste øverst på agn (1 hos planter i gressfamilien
Eksempel
  • bygg har lange snerp
Artikkelside

flue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fluga; beslektet med fly (5

Betydning og bruk

  1. insekt i ordenen tovinger
    Eksempel
    • høre fluene surre
  2. fiskekrok med kunstig agn som ligner en flue
    Eksempel
    • fiske ørret med flue

Faste uttrykk

  • dø som fluer
    dø i mengdevis
  • falle som fluer
    bli overvunnet eller satt ut av spill i mengdevis
    • de falt som fluer for ham
  • ikke gjøre en flue fortred
    ikke gjøre noen noe vondt;
    være helt ufarlig
  • slå to fluer i en smekk
    utrette to ting;
    oppnå to fordeler samtidig
  • være flue på veggen
    være ubemerket til stede for å observere eller overhøre
Artikkelside

egne 2

verb

Opphav

norrønt egna; av agn (2

Betydning og bruk

sette agn på;
Eksempel
  • egne en line;
  • egne med mark
Artikkelside

dupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av duppe (2; beslektet med dobb

Betydning og bruk

flytekule eller lignende på fiskesnøre;
jamfør dobbe (2
Eksempel
  • barna fisket med dupp og agn

Faste uttrykk

  • full som en dupp
    svært full
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

agn 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫgn

Tyding og bruk

dekkblad (1) kring småaks og blomstrar på grasplanter
Døme
  • når ein treskjer, blir agner og snerp skilde frå kornet;
  • fyke som agner for vinden
Artikkelside

agn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt agn

Tyding og bruk

  1. lokkemat (1) for fisk
    Døme
    • setje agn på ongelen;
    • bruke levande agn
  2. i overført tyding: lokkemiddel
    Døme
    • publikum beit ikkje så lett på det agnet
Artikkelside

maggot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

larve brukt som agn (2, 1)
Døme
  • kjøpe ein boks med maggot
Artikkelside

lokkemat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mat brukt til å lokke til seg dyr med;
    Døme
    • setje ut lokkemat til minken
  2. i overført tyding: noko ein bruker til å lokke (1, 2) med;
    Døme
    • den lovnaden var berre lokkemat
Artikkelside

halvrim

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør rim (3

Tyding og bruk

  2. ufullkome rim med ulik vokal, men same konsonantending;
    jamfør skothending
    Døme
    • ‘regn – agn’ er døme på halvrim
Artikkelside

truge 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med trau og tryge

Tyding og bruk

kasse til å ha agn, liner, garn og anna i
Artikkelside

sag 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med sagge

Tyding og bruk

avfall eller innvolar av fisk, nytta til agn
Artikkelside

egne

egna

verb

Opphav

norrønt egna; av agn (2

Tyding og bruk

setje agn på
Døme
  • egne ei line;
  • egne med makk
Artikkelside

dupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av duppe (2; samanheng med dobbe (1

Tyding og bruk

flytekule eller liknande på fiskesnøre som ber agn og søkke
Artikkelside

beite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt beita; samanheng med beite (4 og bite

Tyding og bruk

  1. lokkemat for fisk;
Artikkelside
Side 1 av 2