Bokmålsordboka
agn 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en agn | agnen | agner | agnene |
| hunkjønn | ei/en agn | agna | ||
Opphav
norrønt ǫgnBetydning og bruk
dekkblad (1) omkring småaks og blomster på gressplanter
Eksempel
- når en tresker, blir agner og snerp skilt fra kornet;
- bli spredt som agner for vinden