Bokmålsordboka
duppe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å duppe | dupper | duppa | har duppa | dupp! |
| duppet | har duppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| duppa + substantiv | duppa + substantiv | den/det duppa + substantiv | duppa + substantiv | duppende |
| duppet + substantiv | duppet + substantiv | den/det duppede + substantiv | duppede + substantiv | |
| den/det duppete + substantiv | duppete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; beslektet med duveBetydning og bruk
Eksempel
- duppe fingrene i vann
- bevege nedover;
Eksempel
- spydet duppet for tidlig;
- korken duppet på vannet