Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
93 treff
Bokmålsordboka
47
oppslagsord
rentesats
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sats
(1)
for lånerente
;
rentefot
Artikkelside
menuett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av
menu
‘liten’,
på grunn av
de små dansetrinnene
Betydning og bruk
gammeldags pardans i
¾
takt
musikk til
menuett
(1)
sats for eksempel i
suiter
og
symfonier
Artikkelside
prestissimo
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
prestissimo
(
2
II)
Betydning og bruk
musikkstykke eller sats som skal spilles
prestissimo
(
2
II)
Artikkelside
polyrytmikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
poly-
Betydning og bruk
i
musikk
: blanding av flere uensartede rytmer i en to-
eller
flerstemmig sats
Artikkelside
ombrekking
,
ombrekning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i typografi: det å ordne en
sats
(7)
i spalter og sider
Eksempel
ombrekking av avissider
Artikkelside
largo
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
largo
(
2
II)
Betydning og bruk
musikkstykke
eller
sats som skal spilles
largo
(
2
II)
mindre del av musikkstykke som spilles
largo
(
2
II)
Artikkelside
larghetto
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
larghetto
(
2
II)
Betydning og bruk
musikkstykke
eller
sats som skal spilles
larghetto
(
2
II)
mindre del av musikkstykke som spilles
larghetto
(
2
II)
Artikkelside
tenor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
,
fra
italiensk
tenore
;
av
latin
tenere
‘holde’,
egentlig
‘stemme som holder melodien’
Betydning og bruk
mannsstemme i det høyeste leiet
den høyeste mannsstemmen i en korsats
sanger med tenor (1), tenorsanger
den nest laveste stemmen i en firstemmig sats
instrument i samme toneleie som tenor (3) tenorsaksofon)
for eksempel
tenorsaksofon
Artikkelside
hopp
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hopp
Betydning og bruk
det å
hoppe
(
2
II
, 1)
;
byks
Eksempel
haren kom i lange
hopp
;
kattungen lekte med
hopp
og sprett
hopping som idrettsøvelse (
for eksempel
på ski eller i friidrett)
Eksempel
Norge gjorde det bra i
hopp
og løp
;
delta både i
hopp
og langrenn
oppbygning i skibakke der hopperne tar sats
Eksempel
komme godt ut fra
hoppet
i overført betydning
:
sprang
(1)
Eksempel
her gjør fortellingen et
hopp
fram til 1940
;
teknologien har gjort et
hopp
framover
Artikkelside
hoppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hoppa
Betydning og bruk
ta sats og sprette opp i
eller
gjennom lufta
;
bykse
,
jumpe
Eksempel
hoppe
over gjerdet
;
hoppe
ned fra en stein
;
hoppe
på sjøen
;
hoppe
lengde
;
hoppe
tau
;
ungene
hoppet
og danset
;
han har
hoppet
over 200 m på ski
forlate underlaget
;
sprette
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun slo i bordet så glass og kopper
hoppet
være urolig
;
skvette
(
1
I
, 3)
Eksempel
hjertet
hoppet
i brystet
;
lyden fikk meg til å hoppe i stolen
Faste uttrykk
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
hoppe av i svingen
avbryte samleie før sædavgang
hoppe av
gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
hoppe etter Wirkola
(etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre
;
ikke lykkes helt
hoppe inn i
steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
hoppe over
gå forbi, utelate, glemme
du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
hoppe på
slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
vi hoppet på en sydentur
Artikkelside
Nynorskordboka
46
oppslagsord
rentesats
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sats
(1)
for lånerente
;
rentefot
Artikkelside
menuett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
menu
‘liten’
på grunn av
dei små dansestega
Tyding og bruk
gammaldags pardans i
¾
takt
musikk til
menuett
(1)
sats
til dømes
i
suitar
og
symfoniar
Artikkelside
prestissimo
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
prestissimo
(
2
II)
Tyding og bruk
musikkstykke eller sats som ein skal spele
prestissimo
(
2
II)
Artikkelside
polyrytmikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
poly-
Tyding og bruk
i
musikk
: blanding av fleire ueinsarta rytmar i ein to-
eller
fleirstemmig sats
Artikkelside
ombrekking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i typografi: det å ordne ein
sats
(7)
i spalter og sider
;
ombryting
Døme
utføre ombrekking i avisa
Artikkelside
largo
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
largo
(
2
II)
Tyding og bruk
musikkstykke
eller
sats som skal spelast
largo
(
2
II)
mindre del av musikkstykke som skal spelast
largo
(
2
II)
Artikkelside
larghetto
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
larghetto
(
2
II)
Tyding og bruk
musikkstykke
eller
sats som skal spelast
larghetto
(
2
II)
mindre del av musikkstykke som skal spelast
larghetto
(
2
II)
Artikkelside
hopp
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hopp
Tyding og bruk
det å
hoppe
(
2
II
, 1)
;
byks
Døme
han gjorde eit langt hopp
;
haren kom i lange hopp
hopping som idrettsgrein (til dømes på ski eller i friidrett)
Døme
Noreg gjorde det best i hopp og løp
;
vere med både i hopp og langrenn
oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
Døme
han kom skeivt ut frå hoppet
i
overført tyding
:
sprang
(
1
I
, 2)
Døme
framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950
;
utviklinga har gjort eit stort hopp framover
Artikkelside
hoppe
2
II
hoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hoppa
Tyding og bruk
ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene
;
bykse
,
jumpe
Døme
hoppe i vêret
;
hoppe over bekken
;
hoppe ned frå steinen
;
hoppe på sjøen
;
hoppe høyde
;
han har hoppa over 200 m på ski
;
ungane hoppa strikk
;
dei hoppar paradis i friminuttet
fare opp frå underlaget
;
sprette
(
2
II
, 1)
Døme
slå i bordet så koppar og glas hoppar
vere uroleg
;
skvette
(
1
I
, 3)
Døme
hjartet hoppar i brystet
;
lyden fekk meg til å hoppe i stolen
Faste uttrykk
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
hoppe av i svingen
avbryte samleie før sædavgang
hoppe av
gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
hoppe etter Wirkola
(etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre
;
ikkje lykkast heilt
hoppe inn i
ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
hoppe over
fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
hoppe på
slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
vi hoppa på ein sydentur
Artikkelside
korsats
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sats
(2)
i orkesterverk med korsang
melodi
(1)
som er skriven ut for
songkor
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100