Bokmålsordboka
menuett
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en menuett | menuetten | menuetter | menuettene |
Opphav
fra fransk , av menu ‘liten’, på grunn av de små dansetrinneneBetydning og bruk
- gammeldags pardans i ¾ takt
- musikk til menuett (1)